Debattinnlegg sendt Aftenposten: Selv om det siste vi trenger er å bli inspirert til å bruke enda mer penger til jul, er det nettopp dette staten gjør ved å pålegge alle arbeidsgivere om å gi oss halvt skattetrekk i desember. Bare Miljøpartiet De Grønne og Venstre er interessert i å gjøre noe med denne absurde ordningen.
Da ordningen med halvt skattetrekk til jul ble vedtatt for 57 år siden, var forklaringen så langt jeg har klart å bringe det på det rene, at LO ønsket at (arbeids-)folk skulle ha nok penger til jul. Dette kan man kanskje forstå. For 57 år siden var inntektsforskjellene i samfunnet mye større enn i dag. Loven ble vedtatt i en tid hvor far var tilfreds hvis han fikk et slips i julegave mens mor jublet over en gryte i rustfritt stål.
Tidene har forandret seg dramatisk. I dag opplever vi et uholdbart overforbruk med julen som et rituelt klimaks. Bør staten bidra til dette med en lovfestet julehandelimpuls? Hva mener de politiske partiene?
En e-postrunde til partiene i forkant av årets Stortingsvalg, viser at interessen for å endre ordningen med halvt skattetrekk på lønnsutbetalinger i desember, er helt marginal. Det eneste partiet som er direkte positive til et forslag om å endre ordningen er Miljøpartiet De Grønne, mens Venstre antyder at de er villige til å vurdere en frivillig ordning både for arbeidsgiver og arbeidstaker.
En frivillig ordning vil absolutt være et fremskritt, siden ordningen har vært lovpålagt siden 1952. Men Norges største partier er ikke akkurat på gli for å realisere dette. Både AP og Frp konstaterer med utvetydig klarhet at denne ordningen har kommet for å bli. Krf har ikke tatt stilling i saken, mens Høyre og Senterpartiet ikke svarte på spørsmålet.
Det mest underholdende svaret kommer fra SV. Partiet begrunner sitt ønske om å bevare ordningen med at ”Å fjerne halv skatt i desember, ville bare ført til en liten reduksjon i skatten resten av året. Å ha halv skatt i desember, er derfor noe SV ikke kommer til å fjerne.” SV legger altså vekt på rent økonomisk-administrative forhold knyttet til ordningen og ikke de sosial- eller forbrukspolitiske.
Dette er overraskende fra et relativt lite parti som har råd til å tenke radikalt. Enda mer overraskende er den rendyrkete liberalistiske fortsettelsen av argumentasjonen: ”Hvis man ønsker å ikke bidra til økt materialisme i høytiden, kan man jo gi bort til veldedige organisasjoner det beløpet du vanligvis ville betalt i skatt.” Her parkerer SV statens mulighet til å legge lønns- og forbrukspolitiske føringer og legger det politiske initiativ over på individet. Det er interessant å høre en slik type argumentasjon fra SV, for dette ville jo absolutt gått hjem også i konservative politiske kretser i Sveits.
Det er bare Miljøpartiet De Grønne og Venstre som ikke sover i timen. Du kommer ikke unna at saken gir en viktig indikasjon om de politiske partienes endringsvilje både i forbindelse med lønnspolitikk, forbrukspolitikk og miljøpolitikk.
Da ordningen med halvt skattetrekk til jul ble vedtatt for 57 år siden, var forklaringen så langt jeg har klart å bringe det på det rene, at LO ønsket at (arbeids-)folk skulle ha nok penger til jul. Dette kan man kanskje forstå. For 57 år siden var inntektsforskjellene i samfunnet mye større enn i dag. Loven ble vedtatt i en tid hvor far var tilfreds hvis han fikk et slips i julegave mens mor jublet over en gryte i rustfritt stål.
Tidene har forandret seg dramatisk. I dag opplever vi et uholdbart overforbruk med julen som et rituelt klimaks. Bør staten bidra til dette med en lovfestet julehandelimpuls? Hva mener de politiske partiene?
En e-postrunde til partiene i forkant av årets Stortingsvalg, viser at interessen for å endre ordningen med halvt skattetrekk på lønnsutbetalinger i desember, er helt marginal. Det eneste partiet som er direkte positive til et forslag om å endre ordningen er Miljøpartiet De Grønne, mens Venstre antyder at de er villige til å vurdere en frivillig ordning både for arbeidsgiver og arbeidstaker.
En frivillig ordning vil absolutt være et fremskritt, siden ordningen har vært lovpålagt siden 1952. Men Norges største partier er ikke akkurat på gli for å realisere dette. Både AP og Frp konstaterer med utvetydig klarhet at denne ordningen har kommet for å bli. Krf har ikke tatt stilling i saken, mens Høyre og Senterpartiet ikke svarte på spørsmålet.
Det mest underholdende svaret kommer fra SV. Partiet begrunner sitt ønske om å bevare ordningen med at ”Å fjerne halv skatt i desember, ville bare ført til en liten reduksjon i skatten resten av året. Å ha halv skatt i desember, er derfor noe SV ikke kommer til å fjerne.” SV legger altså vekt på rent økonomisk-administrative forhold knyttet til ordningen og ikke de sosial- eller forbrukspolitiske.
Dette er overraskende fra et relativt lite parti som har råd til å tenke radikalt. Enda mer overraskende er den rendyrkete liberalistiske fortsettelsen av argumentasjonen: ”Hvis man ønsker å ikke bidra til økt materialisme i høytiden, kan man jo gi bort til veldedige organisasjoner det beløpet du vanligvis ville betalt i skatt.” Her parkerer SV statens mulighet til å legge lønns- og forbrukspolitiske føringer og legger det politiske initiativ over på individet. Det er interessant å høre en slik type argumentasjon fra SV, for dette ville jo absolutt gått hjem også i konservative politiske kretser i Sveits.
Det er bare Miljøpartiet De Grønne og Venstre som ikke sover i timen. Du kommer ikke unna at saken gir en viktig indikasjon om de politiske partienes endringsvilje både i forbindelse med lønnspolitikk, forbrukspolitikk og miljøpolitikk.
