søndag 15. november 2009

Meningsløst med halv skatt i desember


Debattinnlegg sendt Aftenposten: Selv om det siste vi trenger er å bli inspirert til å bruke enda mer penger til jul, er det nettopp dette staten gjør ved å pålegge alle arbeidsgivere om å gi oss halvt skattetrekk i desember. Bare Miljøpartiet De Grønne og Venstre er interessert i å gjøre noe med denne absurde ordningen.

Da ordningen med halvt skattetrekk til jul ble vedtatt for 57 år siden, var forklaringen så langt jeg har klart å bringe det på det rene, at LO ønsket at (arbeids-)folk skulle ha nok penger til jul. Dette kan man kanskje forstå. For 57 år siden var inntektsforskjellene i samfunnet mye større enn i dag. Loven ble vedtatt i en tid hvor far var tilfreds hvis han fikk et slips i julegave mens mor jublet over en gryte i rustfritt stål.

Tidene har forandret seg dramatisk. I dag opplever vi et uholdbart overforbruk med julen som et rituelt klimaks. Bør staten bidra til dette med en lovfestet julehandelimpuls? Hva mener de politiske partiene?

En e-postrunde til partiene i forkant av årets Stortingsvalg, viser at interessen for å endre ordningen med halvt skattetrekk på lønnsutbetalinger i desember, er helt marginal. Det eneste partiet som er direkte positive til et forslag om å endre ordningen er Miljøpartiet De Grønne, mens Venstre antyder at de er villige til å vurdere en frivillig ordning både for arbeidsgiver og arbeidstaker.

En frivillig ordning vil absolutt være et fremskritt, siden ordningen har vært lovpålagt siden 1952. Men Norges største partier er ikke akkurat på gli for å realisere dette. Både AP og Frp konstaterer med utvetydig klarhet at denne ordningen har kommet for å bli. Krf har ikke tatt stilling i saken, mens Høyre og Senterpartiet ikke svarte på spørsmålet.

Det mest underholdende svaret kommer fra SV. Partiet begrunner sitt ønske om å bevare ordningen med at ”Å fjerne halv skatt i desember, ville bare ført til en liten reduksjon i skatten resten av året. Å ha halv skatt i desember, er derfor noe SV ikke kommer til å fjerne.” SV legger altså vekt på rent økonomisk-administrative forhold knyttet til ordningen og ikke de sosial- eller forbrukspolitiske.

Dette er overraskende fra et relativt lite parti som har råd til å tenke radikalt. Enda mer overraskende er den rendyrkete liberalistiske fortsettelsen av argumentasjonen: ”Hvis man ønsker å ikke bidra til økt materialisme i høytiden, kan man jo gi bort til veldedige organisasjoner det beløpet du vanligvis ville betalt i skatt.” Her parkerer SV statens mulighet til å legge lønns- og forbrukspolitiske føringer og legger det politiske initiativ over på individet. Det er interessant å høre en slik type argumentasjon fra SV, for dette ville jo absolutt gått hjem også i konservative politiske kretser i Sveits.

Det er bare Miljøpartiet De Grønne og Venstre som ikke sover i timen. Du kommer ikke unna at saken gir en viktig indikasjon om de politiske partienes endringsvilje både i forbindelse med lønnspolitikk, forbrukspolitikk og miljøpolitikk.

fredag 13. november 2009

En merkedag for norsk design

Hva kan man sammenligne med at en norsk lampeprodusent dominerer juleutstillingen i Illums Bolighus i København? Hvis vi tenker fotball eller popmusikk, kunne vi sagt at dette er som at Norge vinner mot England på Wembley, eller at Aha topper Billboard 100.
Nyheten om at Cathrine Kullbergs Norwegian Forest-lamper nå dominerer varehusutstillingen i København, er akkurat blitt kjent. Jeg kan bare håpe at norske journalister forstår hvor stor denne begivenheten er, og at de formidler det videre til inspirasjon både for publikum generelt og for andre norske designtalenter.
For i motsetning til fotball og popmusikk, som er relativt forgjengelig, er Kullbergs lamper et sjeldent eksempel på en fysisk norsk designsuksess. Suksessen Norwegian Forest viser at designtalent og en god ide kombinert med energi og utholdenhet kan lede til et fantastisk resultat også for en norsk enmannsbedrift.
Og er du i tvil om hvorvidt PH-lampen nå er ut, så er nok dessverre svaret ja. Nå skal skogen igjen inn i stuen/stua, men definitivt på et mer elegant vis enn på 1980-tallet.

torsdag 5. november 2009

Tomgangssaken på tomgang


I stedet for å ta en telefon til Oslo politikammer og sjekke ut om de faktisk gjør det de skal i forbindelse med forbudet mot tomgangskjøring, velger Justisdepartementet å sende henvendelsen min videre i systemet. Justisdepartementet skriver til meg i dag: "Saken overføres Politidirektoratet som formentlig rette vedkommende for videre behandling."
For en vanlig fotgjenger er det pussig at noe så enkelt som et forbud mot tomgangskjøring må gjøres så vanskelig. Vi har et utmerket politikorps, og vi har et litt mindre utmerket taxikorps som virker uberørt av forbudet mot tomgangskjøring. Alt vi trenger er et varsel fra politiet om at de vil skjerpe kontrollene, så vil saken gradvis la seg løse.

tirsdag 3. november 2009

Lev livet - kjør bil! Hilsen Staten


Statens vegvesen gratulerer meg i dag i brevs form med at jeg har en 16-åring i huset. "Om to år kan den unge ta førerkort", heter det i brevet. Videre kommer masse relevant informasjon om øvelseskjøring og invitasjon til et eget informasjonsmøte. "Vi foreslår at dere bruker de to neste årene aktivt og begynner øvelseskjøringen allerede nå", skriver etaten. Brevet avsluttes med "Velkommen til en hyggelig trafikkveld".
Men min forskrudde sønn har for lengst uttalt at han av miljøpolitiske årsaker vil utsette å ta lappen så lenge han kan. Han har faktisk funnet ut dette på egen hånd, selv om hans far nok for mange fremstår som hovedmistenkt for opphavet til en slik holdning.
Hvordan skal han forstå statens holdning til privatbilisme når Staten inviterer ham til en hyggelig trafikkveld, fremfor en hyggelig kollektivtransportkveld. Har jeg avlet en sønn som i praksis er et samfunnsnedbrytende element med sitt ønske om ikke å ha bil, men heller bruke kollektivtransport?
Hvem har bestemt at Statens vegvesen skal pushe kjøreopplæring på 16-åringer. For det er vel noe som er politisk klarert? Når kommer brevet fra Miljøverndepartementet hvor 16-åringene inviteres til et hyggelig kollektivtransportmøte om hvor viktig det er å bruke privatbil minst mulig.
Når det brevet kommer, skal jeg av egen lomme spandere en øl på samtlige ansatte i Miljøverndepartementet. Jeg føler på meg at disse pengene er relativt trygge.