Til leder av Kringkastingsrådet, Kjellaug Nakkim

E-post sendt til Kjellaug Nakkim: Jeg har etter forespørsel til Kringkastingsrådets sekretær, fått oppgitt din e-post-adresse. Jeg beklager å måtte ta en sak som egentlig skulle vært behandlet i Kringkastingsrådet opp med deg direkte, men jeg kan ikke forstå at den aktuelle saken har blitt fulgt opp slik den burde ha blitt fulgt opp. Derfor tillater jeg meg å henvende meg direkte til deg.

Den aktuelle saker er min klage til Kringkastingsrådet som ble behandlet i rådet 22. januar. Tema var publisering av underlagsmateriale i forbindelse med nyhetssaker på nrk.no.
Ved rådets behandling av saken forklarte kringkastingsdirektøren at NRK fremover ville publisere det nødvendige underlagsmaterialet. Så vidt jeg erfarer skjer dette kun sporadisk, og jeg har ved stikkprøver påpekt en rekke eksempler på manglende publisering på min blogg http://www.mediavakten.blogspot.com/

Jeg har bedt Kringkastingsrådets sekretær om at min klage på manglende oppfølgning fra kringkastingsdirektøren behandles i Kringkastingsrådet. Denne klagen ble ikke tatt til følge, med begrunnelsen at rådet var tilfredse med direktørens opprinnelige svar på min klage.
Det er etter min mening meningsløst å være tilfreds med at kringkastingsdirektøren lover å følge opp saken, når en slik oppfølgning likevel ikke skjer.

Jeg ber deg som rådets leder om ta saken opp til ny behandling.

Se også følgende artikler:
http://mediavakten.blogspot.com/2009/03/kampen-for-kvalitet-i-nrk-fortsetter-ny.html

http://mediavakten.blogspot.com/2009/04/dagens-udokumenterte.html

Vennlig hilsen Harald Nyquist

Dagens udokumenterte

I rekken av udokumenterte nyhetssaker i NRK, slipper NRK i dag saken "Mer mobbing med kvinnelig sjef". Her er referansen "nye tall tall fra EU's arbeidsmarkedsanalyseinstitutt Eurofond, publisert i det danske Magasinet Arbejdsmiljø." Men hvor er underlagsmaterialet for publikums innsyn? Og ville vi vært enige i den spennende konklusjonen om at det blir mer mobbing med kvinnelige sjefer? Det vil visst ikke NRK at vi skal fordype oss i.

Hvilken forbedring av verden NRK søker å fremme med et oppslag om at det ene kjønnet fremmer mer mobbing enn det andre, er for øvrig en gåte for meg. Men man kan jo bli forledet til å spørre om dette var en sak som passet så godt til de journalistiske kriteriene at journalisten valgte å se gjenom fingrene med sakens substans.

Jeg har i dag har jeg bedt NRK om e-post-adressen til lederen av Kringkastingsrådet. Hensikten er å ta klagesaken direkte opp med henne. Jeg avventer respons fra NRK.

Kampen for kvalitet fortsetter!

Førti festlige oljeår

Debattinnlegg (red. versjon publ. i Aftenposten 28. april): Hvem er frekk nok til å invitere til fest for å feire bransjens bidrag til den globale oppvarmingen? Naturligvis snakker vi om Oljeindustriens landsforbund. Nå skal 40 års oljeutvinning feires med brask og bram.
Hvis vi vil begrense den menneskeskapte drivhuseffekten, må vi få kontroll over utslippene av klimagasser. Den viktigste kilden er fossile brensler som kull, olje og gass. (Les mer på cicero.uio.no)
Dette står det ingenting om på det nylanserte http://www.oljenorge40aar.no/ Her råder tvert i mot en svært romantisk oljelykke, med invitasjon til den norske befolkningen om å erklære hva oljen ”har betydd for deg”. Du finner også intervjuer med 40 lykkelige norske borgere i forskjellige sektorer som ikke kan få lovprist oljeutvinningen nok. Norge flommer jo over av penger – la oss feste!
Gå inn på disse nettsidene du også, og gjør ditt for å kommentere dette tanketomme og skamløse utspillet fra oljeindustrien. For hva har ikke oljen har gjort for ”deg”? Oljen har resultert i at Norge har levert et unødvendig høyt bidrag til de globale co2-utslippene.
Oljeutvinningen er et tragisk eksempel på kortsiktig ressursutvinning, fullstendig frikoblet fra en forståelse for hvilke dramatiske konsekvenser klimaproblematikken vil ha for kommende generasjoner.
Det oljen har gjort for meg, er først og fremst å gi meg en erkjennelse av miljøpolitisk avmakt. Stopp oljeutvinningen nå!

Les "bloppen" min på OLFs nettside her

Les Erling Dokk Holms "blopp" på OLFs nettside her

NB: Hvor lenge "bloppene" over er aktive, blir styrt av OLF. Jeg ser ikke bort fra at forbundet kommer til å stryke "bloppene" da de etter alt å dømme ikke er den type ytring OLF ønsker.

K-rådet ignorerte klagesaken

Kringkastingsdirektøren ble ikke konfrontert med min klagesak i Kringkastingsrådets møte 16. april. Forklaringen som blir gitt av rådets sekretær, er at Kringkastingsrådet sa seg tilfreds med direktørens redegjørelse da saken ble behandlet første gang.

Som Mediavaktens lesere vil huske, dreier den aktuelle saken seg om publisering av underlagsmateriale i undersøkelser når de er grunnlag for nyhetssaker.

Svaret fra rådets sekretær er vanskelig å tolke som noe annet enn et forsøk fra NRKs side på å frita kringkastingsdirektøren fra hans ansvar for å følge opp sine egne løfter over for Kringkastingsrådet. Dette er en svært betenkelig og overraskende vending i saken.

Kringkastingsdirektøren kan ikke gi løfter overfor Kringkastingsrådet som han ikke følger opp. En slik praksis er meningsløs og undergraver betydningen av Kringkastingsrådet.

Rådet sekretær har uttalt at han vil informere kringkastingsdirektøren om min misnøye om at saken ikke blir fulgt opp. Dette er naturligvis en mye mindre tilfredsstillende løsning enn at direktøren må svare overfor Kringkastingsrådet.

Det eneste som er akseptabelt i saken er at NRK umiddelbart endrer praksis i sakskomplekset jeg har fremmet. Nye tiltak for å sikre dette vil bli vurdert hvis saken ikke får en snarlig og tilfredsstillende løsning.

Kampen for kvalitet i NRKs nyhetsdekning vil fortsette med uforminsket styrke.

Læresetninger om e-post

Debattinnlegg: E-post er i dag den suverent mest brukte kommunikasjonsformen mellom lærere i barne- og ungdomsskolen og elevenes foresatte. De aller fleste lærere bruker e-post slik de bør, men litt for mange lærere er ikke å så profesjonelle eller systematiske i sin informasjonsvirksomhet som de foresatte kunne ønske.

Se også dette debattinnlegget publisert i Utdanningsnytt

Staten har imidlertid ikke laget noen retningslinjer for hvordan lærerne skal bruke e-post. Dette bekrefter Fylkesmannen i Oslo i en e-post til meg. Så her kommer et grunnkurs i e-post rettet mot landets mange lærere, utformet på bakgrunn av egne erfaringer.

· Systematikk: Hva vil du informere foreldrene om per e-post , hva kommer som ranselpost, hva ønsker du å diskutere i foreldremøtene og hva blir kun publisert på skolens nettsider? Det hadde jo vært en fordel hvis utdanningsmyndighetene hadde lagt retningslinjer for dette, men siden de ikke finnes, bør du som lærer forsøke å avklare dette. Vil du for eksempel sende noe informasjon kun som ranselpost og ikke med e-post? Dette er spesielt viktig informasjon hvis foreldrene bor to steder. Gjør en jobb for å systematisere informasjonsflyten. Foreldre som gis skikkelig informasjon, må du også kunne stille forventinger tilbake til. Dette er vinn-vinn.

· Standardinnhold: En e-post skal inneholde flere standardelementer. Den åpnes alltid med en hilsen, ”Hei foreldre” eller ”Til foreldrene i 5A”. Åpningen skal rydde vekk eventuell tvil om hvem e-posten er rettet mot. Alle meldinger må også ha et korrekt tema eller korrekt emnebeskrivelse. Dette er ting som faktisk må med! E-posten avsluttes ikke bare med lærerens navn ”Eirik”, men med ”Vennlig hilsen Eirik”. For det er vel ikke noen tvil om at du er vennlig?

· Profesjonalitet: Hvis du skal svare på en konkret henvendelse, refererer du konkret til denne. ”Takk for at du sendte meg innspillet om arbeidsro i timene. Jeg har sett på saken og kommet frem til at…” Hvis du unnlater å gjøre dette, unnlater du også å anerkjenne betydningen av avsenderens henvendelse. Ikke alle henvendelser er like nyttige, men som en profesjonell representant for skoleverket, er lærerens oppgave å bidra med entusiasme, uansett hvor tung skolehverdagen eventuelt kan være.

· Vis at du er effektiv: E-posten skal ikke skrives etter hagle-prinsippet hvor lærer Eirik sier at klassen skal på museet, men at han trenger to foreldre som kan bli med. Resultatet kan bli et kaos hvor alle sender e-poster til alle om hvorvidt de har anledning eller ikke. Mange vil oppfatte at de må velge mellom pest eller kolera: Enten å bidra til å belaste hverandre med enda flere e-poster, eller å ikke svare og dermed fremstå som uhøflige. Alle e-poster må være systematiske på den måten at de inneholder klare og rasjonelle handlingsalternativer for den enkelte.

· Personvern: Er saken du tar opp egnet for e-post? Den skal i minst mulig grad inneholde sensitive opplysninger. Noen saker egner seg enkelt og greit ikke for e-post. Da bør du kalle inn til et møte, eller foreslå samtale per telefon. Hvis du merker at en sak er moden for å forlate den skriftlige sfære – si fra om dette og ikke drukne deg selv i et e-post-dragsug.

· Nye familiemønstre, nye utfordringer: Bor foreldrene hver for seg? Ja, da skal du faktisk gi samme informasjon til begge foreldre. (Se Barnelovens regler om foreldreansvar, jf. barneloven § 30 og § 34: Dersom begge foreldre har foreldreansvar, må skolen kommunisere med begge.) Dette betyr at du har et lite problem hvis den ene forelder tar opp en sak med deg vedrørende eleven, og sier at den andre forelder ikke skal involveres. Din oppgave blir å finne en løsning på saken til beste for eleven. Husk bare at du må være forsiktig med bruken av e-post i slike tilfeller.

I tillegg til disse punktene, har jeg en bønn: Selv om turen til museet var vellykket, ikke send alle bildene i en diger e-post på 20 megabyte til alle foreldrene. Dette kan i verste fall bety at mottakerne ikke klarer å laste ned meldingen eller må slette meldingen straks for at den ikke skal belaste serveren. Last heller bildene opp på skolens nettside, eventuelt bak passord.

Nettet er for øvrig fullt av mer eller mindre gode tips om hvordan man skal bruke e-post. Og siden myndighetene ikke er opptatt av å samle erfaringene med e-post-bruken eller å lage offisielle retningslinjer, ligger det et visst potensial for skolene i å gjøre en bra jobb på området.

Hvorfor kan ikke din skole bli den første som innfører retningslinjer for e-postbruken mellom lærere og foresatte og dermed skaper enda bedre forutsigbarhet og trivsel for elever, lærere og foresatte?

Lett spørsmål tok staten fem måneder

Det tok staten fem måneder inklusive én etterlysning å svare på mitt spørsmål om regler for e-postkommunikasjon mellom lærere og foresatte. Da hjelper det lite at Fornyings- og administrasjonsdepartementet ”vil involvere innbyggerne mer” i forvaltningens arbeid. Her må det først feies for egen dør.

Min e-post gikk 9. november i fjor til Kunnskapsdepartementet, som sendte den videre til Fylkesmannen i Oslo. Der må det være veldig hektisk, for jeg fikk ikke svar før 1. april i år, vel og merke etter en etterlysning.
Å bruke fem måneder på en enkelt e-post, setter Fornyings- og administrasjonsdepartementets Stortingsmelding nr 19 (2008-2009) om å få "Innbyggerne med på fornyingsarbeidet" i et pussig lys. Her heter det blant annet:
"Internett vil stå sentralt i arbeidet med å få innbyggerne mer involvert. Regjeringen vil øke bruken av nettløsninger og legge opp til en deltaker- og delingskultur som plasserer innbyggerne mer som samarbeidspartnere enn som passive mottakere av informasjon."
Først må nok staten sørge for at det får konsekvenser for den enkelte saksbehandler når han eller hun ikke svarer innen rimelig tid. Kjenner jeg Fornyings- og administrasjonsdepartementet rett, er nok dette neppe et av forslagene i stortingsmeldingen.