Meningsløst med halv skatt i desember

Debattinnlegg sendt Aftenposten: Selv om det siste vi trenger er å bli inspirert til å bruke enda mer penger til jul, er det nettopp dette staten gjør ved å pålegge alle arbeidsgivere om å gi oss halvt skattetrekk i desember. Bare Miljøpartiet De Grønne og Venstre er interessert i å gjøre noe med denne absurde ordningen.

Da ordningen med halvt skattetrekk til jul ble vedtatt for 57 år siden, var forklaringen så langt jeg har klart å bringe det på det rene, at LO ønsket at (arbeids-)folk skulle ha nok penger til jul. Dette kan man kanskje forstå. For 57 år siden var inntektsforskjellene i samfunnet mye større enn i dag. Loven ble vedtatt i en tid hvor far var tilfreds hvis han fikk et slips i julegave mens mor jublet over en gryte i rustfritt stål.

Tidene har forandret seg dramatisk. I dag opplever vi et uholdbart overforbruk med julen som et rituelt klimaks. Bør staten bidra til dette med en lovfestet julehandelimpuls? Hva mener de politiske partiene?

En e-postrunde til partiene i forkant av årets Stortingsvalg, viser at interessen for å endre ordningen med halvt skattetrekk på lønnsutbetalinger i desember, er helt marginal. Det eneste partiet som er direkte positive til et forslag om å endre ordningen er Miljøpartiet De Grønne, mens Venstre antyder at de er villige til å vurdere en frivillig ordning både for arbeidsgiver og arbeidstaker.

En frivillig ordning vil absolutt være et fremskritt, siden ordningen har vært lovpålagt siden 1952. Men Norges største partier er ikke akkurat på gli for å realisere dette. Både AP og Frp konstaterer med utvetydig klarhet at denne ordningen har kommet for å bli. Krf har ikke tatt stilling i saken, mens Høyre og Senterpartiet ikke svarte på spørsmålet.

Det mest underholdende svaret kommer fra SV. Partiet begrunner sitt ønske om å bevare ordningen med at ”Å fjerne halv skatt i desember, ville bare ført til en liten reduksjon i skatten resten av året. Å ha halv skatt i desember, er derfor noe SV ikke kommer til å fjerne.” SV legger altså vekt på rent økonomisk-administrative forhold knyttet til ordningen og ikke de sosial- eller forbrukspolitiske.

Dette er overraskende fra et relativt lite parti som har råd til å tenke radikalt. Enda mer overraskende er den rendyrkete liberalistiske fortsettelsen av argumentasjonen: ”Hvis man ønsker å ikke bidra til økt materialisme i høytiden, kan man jo gi bort til veldedige organisasjoner det beløpet du vanligvis ville betalt i skatt.” Her parkerer SV statens mulighet til å legge lønns- og forbrukspolitiske føringer og legger det politiske initiativ over på individet. Det er interessant å høre en slik type argumentasjon fra SV, for dette ville jo absolutt gått hjem også i konservative politiske kretser i Sveits.

Det er bare Miljøpartiet De Grønne og Venstre som ikke sover i timen. Du kommer ikke unna at saken gir en viktig indikasjon om de politiske partienes endringsvilje både i forbindelse med lønnspolitikk, forbrukspolitikk og miljøpolitikk.

En merkedag for norsk design

Hva kan man sammenligne med at en norsk lampeprodusent dominerer juleutstillingen i Illums Bolighus i København? Hvis vi tenker fotball eller popmusikk, kunne vi sagt at dette er som at Norge vinner mot England på Wembley, eller at Aha topper Billboard 100.
Nyheten om at Cathrine Kullbergs Norwegian Forest-lamper nå dominerer varehusutstillingen i København, er akkurat blitt kjent. Jeg kan bare håpe at norske journalister forstår hvor stor denne begivenheten er, og at de formidler det videre til inspirasjon både for publikum generelt og for andre norske designtalenter.
For i motsetning til fotball og popmusikk, som er relativt forgjengelig, er Kullbergs lamper et sjeldent eksempel på en fysisk norsk designsuksess. Suksessen Norwegian Forest viser at designtalent og en god ide kombinert med energi og utholdenhet kan lede til et fantastisk resultat også for en norsk enmannsbedrift.
Og er du i tvil om hvorvidt PH-lampen nå er ut, så er nok dessverre svaret ja. Nå skal skogen igjen inn i stuen/stua, men definitivt på et mer elegant vis enn på 1980-tallet.

Tomgangssaken på tomgang

I stedet for å ta en telefon til Oslo politikammer og sjekke ut om de faktisk gjør det de skal i forbindelse med forbudet mot tomgangskjøring, velger Justisdepartementet å sende henvendelsen min videre i systemet. Justisdepartementet skriver til meg i dag: "Saken overføres Politidirektoratet som formentlig rette vedkommende for videre behandling."

For en vanlig fotgjenger er det pussig at noe så enkelt som et forbud mot tomgangskjøring må gjøres så vanskelig. Vi har et utmerket politikorps, og vi har et litt mindre utmerket taxikorps som virker uberørt av forbudet mot tomgangskjøring. Alt vi trenger er et varsel fra politiet om at de vil skjerpe kontrollene, så vil saken gradvis la seg løse.

Lev livet - kjør bil! Hilsen Staten

Statens vegvesen gratulerer meg i dag i brevs form med at jeg har en 16-åring i huset. "Om to år kan den unge ta førerkort", heter det i brevet. Videre kommer masse relevant informasjon om øvelseskjøring og invitasjon til et eget informasjonsmøte. "Vi foreslår at dere bruker de to neste årene aktivt og begynner øvelseskjøringen allerede nå", skriver etaten. Brevet avsluttes med "Velkommen til en hyggelig trafikkveld".
Men min forskrudde sønn har for lengst uttalt at han av miljøpolitiske årsaker vil utsette å ta lappen så lenge han kan. Han har faktisk funnet ut dette på egen hånd, selv om hans far nok for mange fremstår som hovedmistenkt for opphavet til en slik holdning.
Hvordan skal han forstå statens holdning til privatbilisme når Staten inviterer ham til en hyggelig trafikkveld, fremfor en hyggelig kollektivtransportkveld. Har jeg avlet en sønn som i praksis er et samfunnsnedbrytende element med sitt ønske om ikke å ha bil, men heller bruke kollektivtransport?
Hvem har bestemt at Statens vegvesen skal pushe kjøreopplæring på 16-åringer. For det er vel noe som er politisk klarert? Når kommer brevet fra Miljøverndepartementet hvor 16-åringene inviteres til et hyggelig kollektivtransportmøte om hvor viktig det er å bruke privatbil minst mulig.
Når det brevet kommer, skal jeg av egen lomme spandere en øl på samtlige ansatte i Miljøverndepartementet. Jeg føler på meg at disse pengene er relativt trygge.

Kom igjen, Knut!

Alle taxier i byen står og går på tomgang på holdeplassene selv om det er forbudt. Politiet, som er satt til å håndheve reglene, svarer ikke på noen av mine tre e-poster om temaet og Justisdepartementet synes ikke det er noe interessant at de ikke svarer. Kom igjen Knut, nå er det på tide at du får bilistene til å skru av motoren.

I en e-post stilte jeg i dag et et enkelt spørsmål til justisministeren: Er justisministeren bekvem med at forbudet mot tomgangskjøring ikke håndheves?

Tomgangskjøring er forbudt ved lov, men praktiseres likevel i stort omfang. For eksempel er det typisk at drosjer lar motoren gå på holdeplassene. Politiet i Oslo har etter tre skriftlige henvendelser ikke besvart min henvendelse om saken.

For spesielt interesserte, refererer jeg svaret fra Lovavdelingen i Justisdepartementet på mitt spørsmål om hvordan jeg skulle forstå at Politiet i Oslo ikke svarer på mine spørsmål i saken:

"Når det gjelder kravet til forvaltningens saksbehandlingstid i forvaltningsloven § 11 a viser jeg til Justisdepartementets tidligere svar gjengitt på den nettsiden du har linket til. Det er for tiden ikke planer om å revidere forvaltningsloven på dette punktet. For øvrig nevner jeg at enhver som mener seg utsatt for urett fra forvaltningens side, herunder at saksbehandlingstiden har vært for lang, klage til Sivilombudsmannen, jf. sivilombudsmannsloven § 6."

Avholdsselskapets domenetrass

Går du til dnt.no kommer du ikke til flotte bilder av fjell og vidde, men derimot til Det Norske Totalavholdsselskap. Denne ulogiske løsningen må generere en flom av feilbesøk til avholdsbevegelsen, og kanskje det nettopp er dette som får dem til ikke å gi fra seg domenet. De kan sikkert vise til fantastiske besøkskurver hver eneste uke.
Men ærlig talt, det må da være mulig å tenke litt lengre enn sitt eget vannglass. Hva vinner avholdsbevegelsen på å ruge på et domene som folk flest åpenbart tror tilhører Den norske turistforening? De ville vinne mye mer på å kjøpe det ledige domenet totalavhold.no samtidig som de generøst overlater dnt.no til den organisasjonen som virkelig burde hatt det, altså Den norske turistforning.
Avholdsselskapet er ikke alene om denne typen domenetrass, selv om det kanskje er det mest ekstreme eksempelet i norsk sammenheng. Avholdsfolket har et par tusen medlemmer, turistforeningen har mer enn et par hundre tusen medlemmer. Men går du til nsf.no kommer du faktisk heller ikke til Norsk sykepleierforbund, men til Siviløkonomene. De har 15 000 medlemmer mot sykepleiernes nærmere 90 000. Går du til svanen.no kommer du ikke til Nordens best kjente miljømerke, men til seilskuta Svanen. Domenet ap.no eies verken av Arbeiderpartiet eller The Associated Press, men derimot av luringen Aftenposten. I det siste tilfellet må du merke deg at hvis du sender en e-post til en journalist i Aftenposten, brukes domenet @aftenposten.no. Så hvorfor de skal ruge på ap.no, kan man bare spekulere i.

Så tilbake til dnt.no. Personlig har jeg ikke særlig sans for å organisere avholdsfolk i en egen bevegelse. Jeg tror mer på å fremme gode eksempler slik som Trygve Hegnar. Men når avholdsselskapet først er en faktor i samfunnet, kunne det være en ide for dem å tenke litt over hva som fremmer avholdssaken. Er det å tviholde på et domene som ifølge folks rettsfølelse tilhører Turistforeningen, eller er det å være litt smarte og visjonære og heller overlate domenet til en organisasjon hvis medlemmer tilfeldigvis korrelerer ganske bra med faktorene nøkternhet, samfunnsengasjement, antimaterialisme og ansvar for natur og miljø? Dette er verdier som så vidt jeg kan forstå samsvarer svært bra med verdigrunnlaget i avholdsbevegelsen. Så la de gode miljøene arbeide sammen, og ikke mot hverandre. (Får håpe Thorbjørn Jagland leser dette.)

Les brevet til Det Norske Totalavholdsselskap

Åpent brev til Det Norske Totalavholdsselskap

Jeg er regelmessig innom sidene til Den Norske Turistforening, men ofte er jeg først innom Det Norske Totalavholdsselskap. Årsaken til dette uønskete besøket, er at jeg går til dnt.no, som jo dere tydeligvis eier. Nå vet ikke jeg om dere har avtalt dette med Turistforeningen, men jeg synes at det er litt ugreit at en organisasjon med 220 000 medlemmer og forkortelsen DNT ikke disponerer domenet dnt.no. De har såvidt jeg kan se 100 ganger flere medlemmer enn dere. Dere var vel først ute og det var bra jobbet! Men hva med å likevel tilby domenet dnt.no til Turistforeningen.
Jeg jobber med kommunikasjon og PR og er overbevist om at hvis dere gir fra dere domenet på en gjennomtenkt måte, vil dette skape masse god PR for dere i avholdsbevegelsen. For eksempel vil jo alle medlemmene i Turistforeningen bli kjent med overdragelsen, og de er vel en gruppe som ikke kjent for å være harde på flasken.
Jeg tror også at dere utad ville fremstå som generøse, velvillige og reflekterte. Kanskje Turistforeningen har et annet domene som dere kunne få i retur, ikke vet jeg.
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen Harald Nyquist

Derfor sa jeg opp Aften

Forholdet hadde hanglet i mange år, og nå er vi skilt, Aften og jeg. Jeg nyter friheten, for forholdet de siste årene var både anstrengt og uten kjærlighet.
Aftenpostens aftenutgave har vært en del av mine daglige medievaner så lenge jeg kan huske. Her kom mitt første leserinnlegg på trykk da jeg var 16 år. Her kjøpte og solgte jeg brukte varer via Aftentorget. Men nå har jeg sagt opp abonnementet. Ikke fordi avisen har redusert antall ukentlige utgaver, men fordi journalistikken er for dårlig og for lite fokusert og annonsevolumet for høyt.
Dagens forsideoppslag i Aften er symptomatisk for journalistikken. Mens hovedoppslaget ”Ja, vi elsker Oslo”, er totalt visvas, er det som burde være hovedoppslaget skjult i en liten artikkel som inkluderer en skandaløs kommentar fra Frp på side 13. Under tittelen ”Ruter vil ha bort bilene”, skriver Aften at kollektivselskapene vil fjerne privatbiler fra sentrumsgatene for å sikre fremkommelighet for busser og trikker.
Til dette glimrende forslaget svarer Oslos samferdselsbyråd Jøran Kallmyr (Frp) mot slutten av artikkelen at et bilfritt sentrum vil gjøre Oslo til en spøkelsesby. Vel, her har vi en interessant sak fra politisk hold som det er viktig å gå dypere inn i. Her har vi hovedoppslaget! Mens denne viktige miljøsaken er gjemt bort på side 13, får vi heller presentert en forside pluss to helsider om at 93 av 100 er fornøyd med å bo i Oslo. Datakilden er en spørreundersøkelse fra Respons. Med andre ord en skikkelig pseudo event, helt i klasse med den type saker radikale journalister løpende kritiserer PR-bransjen for å presse ressursfattige redaksjoner til å sette på trykk.
Ikke nok med at Aften vier Responsundersøkelsen tre sider, i tillegg får vi en ytterligere og helt meningsløs helside om at de er enda mer stolte av byen sin i Bergen enn i Oslo. Grunnlaget for denne ”Bergensaken” er fem fattige prosentpoeng høyere score enn Oslo i en meningsmåling med 600 spurte. Leserne må bare konstatere at vi serveres klassisk journalistisk slagg.
Mange av artiklene i avisen er naturligvis grei journalistikk. Men Aften har en åpenbar utfordring. Oslo består av over en halv million innbyggere. Hvordan kan man lage en papiravis som er tilstrekkelig relevant for alle? Det finnes ikke noe enkelt svar på dette, og Aften slik den er i dag er etter min mening et tegn på at det rett og slett ikke går. Vi har nemlig ikke noe Oslo-samhold fra Bygdøy til Bøler. En byavis er en god ide, men den er vanskelig å realisere.
Skulle jeg beholdt Aften, måtte avisen ha blitt produsert etter Klassekampens mal. Her får du 32 sider poengtert journalistikk, mye tekst (men også her for mange store foto) og nesten ikke annonser. Men det er klart at en slik avis er vanskelig å selge til den typiske Osloborgeren . Jeg har en begrunnet frykt for at hun er aller mest er opptatt av hvilken bensinstasjon som har lavest literpris og neppe ville ønske å betale for en Klassekampenversjon av Aften.
Dagens utgave av Aften er på 34 pluss 24 sier, totalt 58 avissider, hvorav halvparten, altså 24 sider er reklame. Joda, aviser skal leve de også, men når du leverer 50 prosent reklame, skal det redaksjonelle innholdet i hvert fall være suverent. Det slående med artiklene er for øvrig at foto er viet sjenerøs plass, mens teksten i mange tilfeller blir en slags forvokst bildetekst. Dette er etter min mening ikke spesielt heldig i aviser, hvor teksten bør være i sentrum, så får heller magasinene flomme over av illustrasjoner og fotografier.
Takk for følget, Aften, det har vært mange fine år. Nå har internett overtatt mange av de klassiske anonseområdene for en lokalavis slik som rubrikkannonser og kinoprogram. Vil man følge med på Oslostoffet, kan man enten lese det på NRKs eller Aftenpostens Oslo-sider på nettet. Det er liten tvil om at solnedgangen har startet for Aften. Og solnedganger bør man ikke forsøke å stanse.

Mitt helsenorge – med spesiell vekt på tobakkspolitikk

Som varslet i en tidligere blogg, kommer her Mitt helsenorge. Dette er en slags oppfølger til bloggen Mitt miljønorge, som faktisk nådde helt opp til å bli postet på Miljøpartiet De Grønnes Facebook-side.

Bli med til tobakksnorge 2020!

Røyk på resept: Røykere og snusere får ikke tak i tobakk uten å oppsøke lege og problematisere sin avhengighet. I samråd med legen forsøker røykeren å legge opp en plan for å slutte og i nedtrappingstiden skriver legen ut resept på tobakk.

Nikotin etter avhengighet: Legen vurderer i samråd med pasienten hvilken type tobakk pasienten skal få resept på. Nikotin-, karbonmonoksid- og tjærekonsentrasjonen i sigarettene bestemmes i samråd med legen.

Sigarettmerkene forsvinner: Tobakken på apotekene leveres ut i nøytral ”blå-hvit” innpakning og sigarettmerkene fjernes fra hyllene. Dermed forsvinner også all attraktiv og stilskapende emballasje. Røykerne vil ikke lenger røyke Prince eller Marlboro, men en kaldt deklarert mikstur av nevnte giftstoffer.

Tobakk til kostpris: De ekstremt høye avgiftene på tobakk fjernes, og tobakken selges til produksjonspris i likhet med andre (medisinske) preparater. Hensikten med dette er å vise samfunnsmessig solidaritet med røykerne. De er nemlig ofre for tobakksindustrien og i overveiende grad personer med lav utdanning og lav inntekt. Deres røyking skjer uavhengig av hva tobakken koster, og myndighetene har innsett at de høye kostnadene ved tobakksbruk kun fungerer som en ekstra belastning for en allerede underprivilegert gruppe.

Røyking blir tungvint og vanskelig: Røyking på offentlig sted forbys. Resultatet av dette er at røykerne må trekke inn i boliger eller til mer eller mindre øde steder med lite ferdsel. (Som en utilsiktet effekt av dette stiger Frp markert på gallupene i 2017 og hele programmet Tobakksnorge 2020 vil vakle.)

Reklame for nikotinavvenningsprodukter slik som tyggegummi forbys: Årsaken er at disse medikamentene bidrar til å skape et inntrykk av at nikotinavhengighet både er normalt og et permanent fenomen.

Taxfree-salget opphører: Dette absurde systemet som gjør flyturer til en orgie i tobakk og alkohol avlyses. På overtid, spør du meg (eller andre festbremser). Maken til uetisk impuls for å stimulere ferge- og flytrafikken skal du lete lenge etter.

Og der tenker jeg røyken er rimelig stumpet. En faglig kommentar fra Monica hvis jeg er heldig? Klokken er ni. Det er natt.

Politiet er purret

Etter to uker har Politiet ikke engang bekreftet at de har mottatt mine spørsmål om tomgangskjøring. Nå må det naturligvis understrekes at Politiet har viktigere ting å drive på med enn å svare stormannsgale bloggere om spørsmål knyttet til dere private miljøagendaer. Men det var politiet som begynte med å stoppe syklister som sykler på rødt!
Syklistkontrollene må tolkes som et uttrykk for at blodet ikke spruter like mye alle dager i Oslo politidistrikt. På disse dagene passer det bra å stoppe risikosøkende syklister som sykler på rødt, men politiet kan vel bruke de samme dagene til også å stoppe motoren for eksempel på noen av byens taxier som vedvarende går på tomgang. Henvendelsen til Politiet er purret. Følg med, følg med.

Etter oppfordring: Mitt miljønorge

Nå som Norge så ettertrykkelig har stemt miljøpartiene SV og Venstre nord og ned i årets stortingsvalg, er det kanskje paradoksalt å lansere Mitt miljønorge. Men etter utallige oppfordringer (eller nærmere fra bestemt Ola på jobben) vil jeg her beskrive Mitt miljønorge, slik det bør være.
Sykler: Merverdiavgiften på sykkelreparasjoner fjernes naturligvis. Dette vil stimulere både til sykling og gjenbruk av sykler og vil koste forsvinnende lite på statsbudsjettet, omtrent like mye som fem meter motorvei, vil jeg anta. Simpelt sykkeltyveri straffes med en strafferamme på tre til fem år, med minimum ett års utbetinget fengsel. Og så en liten perle (ikke sant, Jørund): Sykler til under kr 4000 forbys importert og solgt. Årsaken er at billigsyklene stimulerer til en uheldig bruk og kast-kultur. Naturligvis vil også veinettet bli dramatisk omgjort til å passe syklister. Gatene i bysentrum vil endres til rene sykkeltraseer. (Dette vil nok slå an i mange miljøer, ja.)
Biler: Drivstoffprisen stiger fra dagens tolv kroner til 30 kroner. Annenhver søndag er bilfrie dager. All bruk av bil som ikke er nødvendig for redde liv eller helse, forbys. Vi klarte det i 1972. Dette vil bli fantastiske og stille dager, som vil gi folk nye perspektiver og opplevelser. (Folk vil jo bli gale av raseri, så jeg trenger nok å styrke politiet en smule i introduksjonsfasen.)
Flytrafikk: Her vil det bli helt nye tider, eller skal vi si gamle tider. Flybilletter skal indeksreguleres til å koste det samme som de relativt sett gjorde på 50-tallet. Da snakker vi om at billettene blir omtrent ti ganger så dyre som i dag. Markedsføring av flyreiser forbys ved lov, på lik linje som loven mot markedsføring av tobakk og alkohol. Her tror jeg nok at vi trenger enda mere politi, ja helst døgnkontinuerlig vakthold for å beskytte regjeringen og spesielt miljøvernministeren.
Sånn kunne jeg fortsatt, men det holder kanskje i første omgang. Neste episode: Mitt helsenorge – med spesielt blikk på tobakkspolitikken.

Motorpsycho!

Aftenposten melder at politiet i en bred offensiv nå har bøtelagt syklister som sykler på rødt lys. Jeg skal ikke argumentere for at syklister bør få sykle på rødt, men heller be om at vårt handlingsdyktige politi også vurderer å banke på ruten på hos noen av de tusenvis av bilførere som lar bilen stå og gå på tomgang. Nå har pedalkraften fått refs, det er på tide å se på borgerne med motorpsycho.
I dag har jeg derfor bedt politiet i Oslo om svar på følgende:

• Hvor mange ganger i år har politiet reagert og/eller aksjonert overfor bilister som lar bilen gå på unødvendig tomgang?


• Hvor mange bøter er utstedt og hvilken størrelse er det på disse bøtene?


• Hvis politiet ikke har utførte nevnte aksjoner, har politiet planer om slike aksjoner mot bilister som kjører på unødvendig tomgang i inneværende år?
  

Bildet er lånt fra Environmental Defense Funds (USA) kampanje for å redusere trafikkbelastningen i New York.

Marginal politisk interesse for å dempe julehandelen

Interessen for å dempe det kommersielle preget på julen ved for eksempel å endre ordningen med halvt skattetrekk på lønnsutbetalinger i desember, er helt marginal. Det eneste partiet som er direkte positive til et forslag om å endre ordningen er Miljøpartiet De Grønne, mens Venstre antyder at de er villige til å vurdere en frivillig ordning både for arbeidsgiver og arbeidstaker.
En frivillig ordning vil absolutt være et fremskritt, siden ordningen har vært lovpålagt siden 1952. Men Norges største partier er ikke akkurat på gli for å realisere dette. Både AP og Frp konstaterer med utvetydig klarhet at denne ordningen har kommet for å bli. Krf har ikke tatt stilling i saken, mens Høyre og Senterpartiet ikke svarte på spørsmålet.
Det mest underholdende svaret kommer fra SV. Partiet begrunner sitt ønske om å bevare ordningen med at ”Å fjerne halv skatt i desember, ville bare ført til en liten reduksjon i skatten resten av året. Å ha halv skatt i desember, er derfor noe SV ikke kommer til å fjerne.” SV legger altså vekt på rent økonomisk-administrative forhold knyttet til ordningen og ikke de sosial- eller forbrukspolitiske. Dette er overraskende fra et relativt lite parti som har råd til å tenke radikalt. Enda mer overraskende er den rendyrkete liberale fortsettelsen av argumentasjonen: ” Hvis man ønsker å ikke bidra til økt materialisme i høytiden, kan man jo gi bort til veldedige organisasjoner det beløpet du vanligvis ville betalt i skatt.” Her parkerer SV statens mulighet til å legge lønns- og forbrukspolitiske føringer og legger det politiske initiativ over på individet. Interessant å høre en slik type argumentasjon fra SV, for dette ville jo absolutt gått hjem også i konservative politiske kretser i Sveits.
Kun to partier viser den nødvendige bevissthet om den aktuelle problemstillingen, altså Miljøpartiet De Grønne og Venstre. Å legge vekt på den beskrevne saken når du går til urnene 14. september er likevel en mager politisk motivasjon. Men du kommer ikke unna at saken faktisk gir en indikasjon om de politiske partienes endringsvilje både i forbindelse med lønnspolitikk, forbrukspolitikk og miljøpolitikk.

Lønnsfest i desember: Slik svarte partiene

Tidligere i år varslet jeg at jeg ville be de politiske partiene om å tilkjenngi deres holdning til ordningen med halvt skattetrekk i desember. Se min henvendelse og svarene fra partiene under:

Likelydende henvendelse til norske politiske partier

Siden 1950-tallet har norske lønnsmottakere fått utbetalt desemberlønn med halvt skattetrekk. Ordningen hadde muligens en hensikt for femti år siden, men i dag fremstår ordningen for undertegnede som en uheldig statlig impuls for å øke det kommersielle preget på en høytid som fra før av nærmest er ødelagt av materialisme. I forbindelse med en debattartikkel om halv skatt i desember, ber jeg om at de partier som eventuelt synes at dagens ordning bør avvikles om å melde dette til meg slik at jeg kan referere til dette i artikkelen.

Slik svarte partiene:

post@arbeiderpartiet.no: Arbeiderpartiet har ingen planer om å avvikle ordningen med halv skatt.
frp@frp.no: FrP har ingen planer om å endre ordningen med halv skatt i desember.
krf@krf.no: Dette er ikke en problemstilling som har vært diskutert hos oss i det siste. Vi har
dermed ikke tatt noe spesielt initiativ i dette spørsmålet.
mdg@mdg.no: Vi har ikkje teke stilling til dette, men eg ser umiddelbart poenget ditt, vi skal
neppe gå i mot ei endring her.
raudt@raudt.no: Rødt ønsker generelt å senke skatten på arbeid, og øke kapitalbeskatningen. Derfor ønsker vi fortsatt at vanlige lønnsmottakere skal betale mindre skatt i desember, en måned der mange reiser på ferie og bruker litt ekstra penger - ikke bare på varer, men også på opplevelser.
post@sv.no: Å fjerne halv skatt i desember, ville bare ført til en liten reduksjon i skatten resten av året. Å ha halv skatt i desember, er derfor noe SV ikke kommer til å fjerne. Hvis man ønsker å ikke bidra til økt materialisme i høytiden, kan man jo gi bort til veldedige organisasjoner det beløpet duvanligvis ville betalt i skatt.
venstre@venstre.no: Venstre har ikke noe bastant syn på ditt spørsmål, men vi er åpen for en ordning hvor arbeidstagerne/skattebetalerne selv kan få bestemme om de vil ha halv skatt i desember eller om den samlede skatteinnbetaling skal deles likt over alle måneder.

Ikke besvart: politikk@hoyre.no
Mottatt, men ikke besvart: epost@sp.no

Hvorfor halvt skattetrekk i desember?

Som kjent avklarte jeg tidligere i år at lønnstakere i Norge skal utbetales desemberlønn med halvt skattetrekk enten de ønsker dette selv eller ikke.
I et brev fra Finansdepartementet til meg datert 18. august 2009, heter det at: ”Av forarbeidene til skattebetalingsloven 1952 går det frem at Landsorganisasjonen (LO) satte som betingelse for sin tilslutning til lovforslaget at det ble gjennomført en ordning med trekkfritak for lønnstakerne i forbindelse med jul, påske og sommerferien. Det fremkommer av forarbeidene at Finansdepartementet hadde store betenkeligheter ved å bryte med prinsippet om at forskuddstrekk skal foretas ved hver lønnsutbetaling, men på grunnlag av fritaksreglenes betydning ”sosialt sett” (Ot. Prp. nr. 17 (1951) side 42) gikk departementet likevel inn for delvis trekkfritak i lønn før jul”.
Fra autoritativt juridisk hold får jeg supplert at ”mitt inntrykk er at dette ble innført nærmest for å sikre at folk hadde penger til å dra på sommerferie (trekkfrihet i juni) og å feire jul (halvt trekk i desember). ”
Alt tyder på at ordningen med halv skatt skyldes at LO ønsket at (arbeids-)folk skal ha nok penger til jul. Dette kan man kanskje forstå. For 57 år siden var inntektsforskjellene i samfunnet mye større enn i dag. Loven ble vedtatt i en tid hvor far var tilfreds hvis han fikk et slips i julegave mens mor jublet over en gryte i rustfritt stål. Tidene har forandret seg dramatisk. I dag opplever vi et uholdbart overforbruk med julen som et rituelt klimaks. Bør staten bidra til dette med en lovfestet juleimpuls? Hva mener de politiske partiene?

Tuskhandel i sommer – del II

I sommer er det kanskje Tele2 som har drevet tuskhandelen lengst, i hvert fall av teleselskapene. De gikk ganske langt overfor kunden fra helvete (undertegnede) da de distribuerte ”Franks SUPERTILBUD til deg som er Tele 2 kunde”

La gå at de klebet et kronestykke på alle brevene for å lage litt skøy. He, he, ja nå har det rablet for dem i sommervarmen. De gir bort penger!

Kanskje skal jeg også la det gå at de skriver ”Vi ønsker å gi deg en ny mobiltelefon for bare 1 krone”. De andre teleaktørene gjør vel også dette, så kanskje kunden fra helvete skal bære over med denne ydmykende markedspraksisen, som bare er nok et bevis på at vi forbrukere er av samme art som Frank i Tele2; vi er sauer.

Vi lar oss gjerne forføre av teleselskapene. Hadde de bedt oss om å hoppe fra toppen av Rådhuset for å nyte det friske svevet, ville vi ha gjort det også. Det er vår tur til å ha flaks og moro nå. Klart det går bra når Tele2 sier det.

Det jeg imidlertid ikke aksepterer er at Tele2 kobler kr 1,-tilbudet til abonnementet Champion, som er kjent for å ha kr 0,- i månedsavgift. Med mikroskopisk skrift er det imidlertid notert at Champion er justert opp til en månedsavgift på kr 189,- hvis du velger å kjøpe mobilen som koster kr 1,- Sjekker du abonnementet Champion på tele2.no, er det likevel stadig listet som et abonnement til kr 0,- per måned.

Spørsmålet jeg har stilt Tele2, er hva kronestykket har med denne mobiltelefon-dealen å gjøre? De har ennå ikke svart. De har imidlertid forklart at når du bestiller telefonen, er det tydelig at abonnementet koster kr 189,- i måneden. Og dette har Tele2 for så vidt rett i. Det er imidlertid ganske stor forskjell på å sende et brev med et kronestykke og samtidig si at Tele2 vil gi meg en telefon til kr 1,- og å sende et brev hvor det står at du kan få en telefon til en gunstig pris hvis du velger å kjøpe den på avbetaling til kr 189,- i måneden.

Første bud i kontakt med Tele2 er å være skeptisk. De kan ha et godt tilbud, men de vet at kunden fra helvete er i mindretall, og at de aller fleste er sauer. Brevet fra Tele2 understreker nok en gang at den beste egenskapen du kan ha når du kjøper mobiltelefon er paranoia. De er ute etter pengene dine og de vet hvordan de skal få tak i dem.

Tuskhandel i sommer – del I

Den interessante gratiskortordningen gebyrfri.no inkluderer ikke bare alle kredittkortkjøp gratis, men nå også reiseforsikring, hevder selskapet. Gebyrfri-ordningen er interessant, siden den finansierer sin virksomhet ved at folk ikke husker eller klarer å betale sine egne kredittkjøp. Og når de ikke gjør det, følger en saftig rente. Renten sosekoppene må lide for, og betale i dyre dommer, finansierer hele butikken gebyrfri.no, pluss at de som har ryddige sysaker får et gratis kredittkort. Dette er jo en mildt sagt betenkelig type levebrød.

Men at myndighetene helt uaffisert lar forskjellige kredittkortselskaper sikre at sosekopper raserer sin egen privatøkonomi, får jeg komme tilbake til ved en senere anledning. Dagens tema er den nye reiseforsikringen du får som Gebyrfri-kunde. Det er gratis, det er gratis, hurra!

Men så vender det klassiske spørsmålet om det faktisk finnes en gratis lunsj tilbake. Det gjør det som kjent ikke. For når jeg sjekker betingelsene på gebyrfri.no, kommer det frem at kravet for reiseforsikring er at minst halvparten at reisekostnaden er betalt med gebyrfri.no-kortet. Med andre ord, har du betalt reisen direkte eller overført din del av reisekostnaden til den som har betalt for deg, gjelder forsikringen ikke. Hvis noen har spandert en tur på deg, gjelder forsikringen altså heller ikke. Ved ettertanke har knapt noen av mine reiser de siste årene blitt betalt med kredittkort på den nødvendige måten, og dermed er den nye gratisforsikringen uaktuell for meg.

I papirreklamen fra gebyrfri.no (Santander consumer bank) presiseres denne betingelsen ikke. Derimot heter det i punktliste over fordeler at "Reiseforsikring, dekning inntil kr 7,5 mill." Først når du besøker gebyrfri.no, kan du lese at det kreves at minst halvparten av reisekostnaden er betalt med gebyrfrikortet.

Da gjenstår det å håpe at innehaverne av gebyrfrikortet ikke tar punktlisteformuleringen for god fisk før de kansellerer sin eksisterende reiseforsikring. De kan få seg en lei overraskelse når uhellet er ute.

Stem på norsk design og vinn

Husk Bo bedres avstemning over norske designfavoritter. Alle som stemmer er med i trekningen av et gavekort på 10.000 kroner til House of Oslo.

For første gang deler interiørbladet Bo bedre ut designpriser i seks ulike kategorier - hvor årets leserfavoritt er en egen kategori. En profesjonell jury vil kåre vinnerne i fem av kategoriene. Hva som blir årets leserfavoritt er du med å avgjøre. Blant de nominerte er Cathrine Kullbergs Norwegian Forest (bildet). Du kan stemme frem til 30. august 2009.

For dyr McDonald's-salat

Debattinnlegg sendt Aftenposten: Aftenposten skriver torsdag 15. juli at det er raske penger i sunn fast food og at "McDonald’s trår til i salaten". Men hvis du stiller med femti kroner på McDonald’s, kommer du ikke spesielt langt i sunnere retning. Den billigste salaten koster 64 kroner, mens den dyreste hamburgeren koster 39 kroner. Hvis McDonald's ønsker å fremstå som et sunnere sted å spise, bør hamburgerkjeden i hvert fall kunne tilby en salat til samme pris som den dyreste hamburgeren. Etter å ha foret opp nordmenn på frityrstekte poteter og Coca Cola i over 25 år, ville en prisoffensiv på sunn fast food fra McDonald’s være veldig velkommen.

Service i sommer - del II

Av uforklarlige årsaker nekter Tele2 abonnentene tilgang til online-opplysninger om abonnementstype og bindingstid. Dette skaper en uheldig terskel for kundene når de skal undersøke om de kan bytte til den abonnementstypen som passer best.

Tele2 er i følge Post- og teletilsynet Norges tredje største tilbyder av mobiltelefoni, etter Telenor og Netcom. Begge de sistnevnte tilbyderne har naturligvis en onlineløsning som viser abonnementstype. Bare Tele2 krever at kundene sender e-post eller ringer for å avklare slike spørsmål.

Ved forespørsel svarer Tele2 at "dette er tjenester som vil bli tilgjengelig i fremtiden". Dette er for dårlig. Å få opplyst hvilken abonnementstype man har og hvor lenge man er bundet er elementære opplysninger om kundeforholdet. Dette bør være tilgjengelig straks man er logget inn på "Mine sider".

Tele2 bør få opp farten og å få tilbudet på plass umiddelbart. "I fremtiden" er et alt for svakt tilbud fra Norges tredje største tilbyder av mobiltelefoni.

Service i sommer, del I

Fordi jeg i likhet med et par hundre tusen andre nordmenn en eller annen gang har kjøpt en dvd på cdon.com, blir jeg belønnet med en e-post som neppe kan ha vært innom informasjonsavdelingen før den gikk ut.
cdon.com er Norden største nettbutikk for blant annet musikk og film. Derfor er det også viktig for dem å holde orden i de administrative sysakene. Problemet er bare at cdon.com glemmer at det er stor forskjell på den måten en revisor foretrekker å formulere seg på og den måten en informasjonsmedarbeider gjør det. Under følger e-posten, men mine kommentarer i kursiv

Emne: Servicemail fra CDON.COM (Saken synes å gjelde en vare jeg har bestilt, men det stemmer ikke)
Tekst: Ny betalingsmottaker / Nytt Kontonummer (Hva? Er ikke cdon lenger cdon?)
Fra og med den 18. Mai samarbeider CDON.COM med Kreditor når du handler mot faktura. (Hva? Hvem er Kreditor? Hva menes med handle "mot" faktura? Betyr det at jeg ikke betaler med Visa?)
Det innebærer blant annet at du som kunde kommer til å få utbedret service, men også at du framover betaler til et nytt kontonummer og til en ny betalingsmottaker. (Hvordan kommer jeg til å få "utbedret service"? Hva er forskjellen på "utbedret" og det mer kjente begrepet "bedre" service?)
Vær observant på at du må angi den nye Plussgirokontoen når du betaler via Internettbank. (Oj da, hva i all verden er en Plussgirokonto? Det lyder svensk, kan vi ha snublet litt i oversettelsen her?)

Før jeg blogget denne saken, brukte jeg litt tid på å sjekke hva saken egentlig gjelder, og her er mitt forslag til tekst som kunne gått ut fra cdon.com:

Emne: Ny konto for deg som ikke bruker visa på cdon.com

Tekst: Kjære kunde. De fleste som handler på cdon.com bruker visa, men du kan også betale med en vedlagt faktura. Firmaet Kreditor/Nordea Finans AB vil fremover ta seg av innbetalingene til cdon.com. Ved fakturahandel ber vi deg derfor om å passe på å betale til den nye kontoen som er angitt på fakturaen og ikke til den du har brukte tidligere.
For deg som bruker visa, blir det ingen endringer.

Du får være dommer.

Å løfte en sten

Løft en sten, og du kan bli overrasket over hva som ligger under. Selv syklet jeg forbi åtte taxier på tomgang i dag morges, og forsøkte å finne ut hvordan det står til med håndhevingen av forbudet mot tomgangskjøring.

I Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) § 16. Forstyrrende kjøring og unødig støy m.m., lyder det

1. I eller ved bebyggelse må det ikke foregå unødvendig og forstyrrende kjøring med motorvogn. Der må det heller ikke foregå bruk av motor på tomgang eller annen bruk av motorvogn som volder unødig støy eller unødig utslipp av røyk eller gass.

Ved googling av hvem som håndhever forbudet, kom det frem at dette i mitt tilfelle var Oslo kommune, trafikketaten. Ved henvendelse dit fikk jeg uformelt bekreftet at overtredelse av bestemmelsen om tomgangskjøring var et omfattende problem.

Årsaken til at de åtte taxiene lot bilene sine gå, er sannsynligvis at bilenes air condition dermed holder bilene kjølige. Denne begrunnelsen er imidlertid ikke gyldig som et unntak fra forbudet mot tomgangskjøring.

Håndhevingen er imidlertid ikke trafikketatens, men politiets ansvar. Ved besøk på politi.no, får jeg ikke noe treff hverken på "tomgangsskjøring" eller "tomgang".

Jeg ringer politiet, men får ingen forklaring på hvorfor temaet tomgangskjøring ikke (?) er omtalt på politiets nettsted. Jeg får heller ikke noen presis opplysning om hvilken størrelse boten for tomgangskjøring har, men at den er i størrelsesorden 2000-4000 kroner.

Spørsmålet blir hva politikerne ønsker at vi tenke om tomgangskjøring. Jeg har behov for en avklaring:

• Er myndighetene, politikerne og politiet bekvemme med at forbudet mot tomgangskjøring ikke respekteres?


• Har taxinæringens organisasjoner noe budskap til sjåførene som bryter loven?


• Har politiet noen plan om å intensivisere kontrollen av taxier på tomgang?

Denne artikkelen sendes som tips til Aftenposten, men forhåpning om at redaksjonen kan se nærmere på saken.

PS: Den første observasjonen av åtte taxier på tomgang på rad, ble gjort på vei til arbeid ved SAS-hotellet. På vei hjem sjekket jeg holdeplassen bak Stortinget (se foto), og her var situasjonen identisk - åtte taxier og samtlige lot motoren gå på tomgang. Bak Stortinget.

Somling satt i system

Mens næringlivet må finne seg i regelmessig å bli testet på svartider og kundeservice, slipper statsforvaltningen unna uten noen konkret begrensning på hvor lenge de kan bruke på å svare på et spørsmål.

Dette kommer frem i svaret fra Justisdepartementet på mitt spørsmål om hvor lang tid et departement kan bruke på å svare på et spørsmål. Svaret dokumenterer ikke bare at staten kan somle, men også at staten har satt somling i system.

Spørsmålet om hvor lang tid et departement kan bruke på å svare på et spørsmål er relevant blant annet i forhold til de tidligere artiklene Lett spørsmål tok staten fem måneder og Noen der? Se også artikkelen Orakelet i Leikanger

I forbindelse med forberedelser av for eksempel politiske utspill eller forskningsarbeid, vil statsforvaltningen ofte være en naturlig instans å hente data og kunnskap fra. Men desto lengre tid det tar å hente svare ut fra staten, desto vanskeligere blir det å planlegge fremdriften i slikt arbeid.

Vi skulle kanskje tro at statsforvaltningen var nødt til å gi et svar til den som spør i løpet av en måned, to måneder eller i det minste tre måneder, men dette er IKKE tilfelle. Statsforvaltningen er ikke pålagt noen frist for hvor lang tid de kan bruke på å svare.

Forbrukerjournalister måler regelmessig hvor lang tid det tar å få svar fra forskjellige kommersielle aktører, slik som i Aftenpostens artikkel Helt mørkt hos Hafslund

Årsaken til at disse testene foretas, er åpenbar: Publikum ønsker å få løst en sak mens den er aktuell og ikke når den begynner å støve ned. Dette prinsippet er naturligvis ikke mindre aktuelt for statsforvaltningen enn for privat næringsliv.

Slik lyder svaret fra Justisdepartementet:

Det følger av forvaltningsloven § 11 a første ledd og uskrevne normer for god forvaltningsskikk at saksbehandling skal påbegynnes og gjennomføres uten ugrunnet opphold. Dette er en skjønnsmessig regel, og hva som i det enkelte tilfellet vil være en forsvarlig saksbehandlingstid, vil variere med sakens art og omfang, tilgjengelige ressurser m.v. På denne bakgrunn vil saksbehandlingstiden kunne være svært forskjellig fra sak til sak og fra forvaltningsorgan til forvaltningsorgan.

Som du ser av dette, vil altså hvor lang tid et departement kan bruke på å svare på en henvendelse som din, variere avhengig av konkrete omstendigheter.

Etter forvaltningsloven § 11 a andre ledd skal forvaltningsorganet snarest mulig gi et foreløpig svar dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares. Det skal i det foreløpige svar angis hvorfor henvendelsen ikke kan behandles tidligere. Dersom det er mulig, skal det også angis når endelig svar kan ventes. Hva som anses som uforholdsmessig lang tid, vil bero på en konkret vurdering hvor det blant annet legges vekt på sakens omfang og kompleksitet og hvor mange forvaltningsorganer som er involvert.

Aldri kvitt boligannonsene?

Debattinnlegg sendt Aftenpostens Leserforum: Det enorme volumet boligannonser i Aftenposten genererer omkring 25 kilo papiravfall for hver abonnent per år. Dette er en lite miljøtilpasset ressursbruk både med hensyn til produksjon, transport og gjenvinning. I tillegg er det svært usikkert om denne typen papirannonsering er nødvendig for boligselgerne.
Å bruke Aftenposten til å annonsere bolig, er omtrent like presis markedsføring som å henge oppslag på lyktestolper. Men fordi annonseringen også inkluderer markedsføring av boligmeglernes logo, fortsetter papirmarkedsføringen lenge etter at Finn.no har etablert seg som den helt dominerende markedsplassen for bolig.
Uvitende boligselgere føler at de må annonsere i Aftenposten fordi boligmeglerne anbefaler dette. Dette koster dem titusener av kroner. Men hvor er dokumentasjonen som viser hvor mange salg som skjedde uten at kjøperne orienterte seg på internett? Tallene i denne undersøkelsen vil trolig knuse myten om at vi trenger Aftenposten til å omsette boliger.
Verken boligselgere eller avislesere er i dag avhengige av Aftenposten. Kan alle vi lesere som frustrerer oss over boligannonsene snart tilbys et alternativ? Mange abonnenter vil sannsynligvis gladelig betale mer for Aftenposten uten boligannonsene. Mens vi venter på at Aftenposten løser problemet, fylles returpapirdunkene opp med uleste annonsebilag.
Les også Stopp de meningsløse boligannonsene

Stopp de meningsløse boligannonsene

Det enorme volumet boligannonser i Aftenposten, genererer omkring 25 kilo papiravfall for hver abonnent per år. Å bruke Aftenposten til å annonsere bolig, er omtrent like presis markedsføring som å henge oppslag på lyktestolper. Hvor lenge skal vanviddet fortsette?
Finn.no har praktisk talt monopol på annonseringen av boliger, og det er helt nødvendig å annonsere på Finn.no for selge en bolig. Å derimot påstå at Aftenposten er nødvendig for å selge en bolig, er latterlig. Det blir som å markedsføre en bolig ved å bruke oppslag på lyktestolpene eller lapper i postkassene. Det kan gi treff, men det er ren hasard å satse kun på Aftenposten fremfor Finn.no.
Det sier seg selv at papirbasert markedsføring i dag er fullstendig underlegen internett på en rekke områder. Dette gjelder kanskje spesielt markedsføring av boliger. Som en eiendomsmegler uttalte da selgeren spurte om de burde annonsere i Aftenposten: - Tror dere at dette er en seniorleilighet, da? Han refererte til at den eneste gruppen som fortsatt kan være en relevant gruppe å nå via Aftenposten er seniorene.
Kort sagt treffer man bare dem som ikke er på nettet via Aftenposten. Men hvor mange boligkjøpere har i dag ikke tilgang på internett? Hvor mange velger å kjøpe en bolig på ved å bla gjennom Aftenposten i stedet for å søke på pris og område på Finn.no? Hvor mange bruker to til fire millioner på impuls etter å ha bladd gjennom boligannonsene i Aftenposten?
Det enorme volumet på boligannonsering i Aftenposten skyldes et lite vakkert samarbeid mellom boligmeglere og salgsavdeling i Aftenposten. Fordi boligmeglerne eksponeres svært tydelig i annonsene, ”kan ikke” boligmeglerne si nei til å annonsere. Da mister de en mulighet til å vise seg for avisleserne. Derfor står de også frem og skryter av sin kjærlighet til Aftenposten.
Men vi forbrukere kan ikke forvente samme kvalitet på Aftenposten når avisens annonsevolum i papirutgaven synker. Hvis avisen kutter ut boligannonsene, må avisen dekke tapet. Hvordan kan dette gjøres?
For det første kan vi konstatere at en rekke aviser ser ut til å klare seg uten å lene seg på et tilsvarende inntektsgrunnlag som det Aftenpostens har gjennom sin meningsløse produksjon av boligannonser. Disse avisene må jobbe hardere for inntektene og prioriterer stoffproduksjonen annerledes. Altså er én mulig løsning for Aftenposten å kutte ned på deler av den journalistiske produksjonen, slik som sport eller utenriks. På begge områder vil det være mulig å erstatte det journalistiske tapet med leveranser fra nyhetsbyråer og/eller utenlandske aviser.
For det andre kan det tenkes at mange abonnenter faktisk vil betale mer for Aftenposten uten boligannonsene. La meg være den første til å rekke hånden i været og si at jeg gladelig betaler 25 prosent høyere abonnentspris hvis jeg kan slippe 25 kilo med meningsløse boligannonser hvert år. Distribusjonen av avisens innhold må med andre ord tilpasses mottakerne behov.
Den tredje løsningen er å krympe avisannonsenes volum til et rimelig nivå. Boligselgere som absolutt vil annonsere i Aftenposten kan nøye seg med å annonsere noen linjer om adresse, prisantydning og Finn-referansenummer. Størrelsen på disse annonsene bør ikke være større enn annonsene for ”hybel til leie”, slik de annonseres i Aften.
Tiden er overmoden for at Aftenposten og boligmeglerne viser fornuft. La oss slippe å trekke kilo på kilo med meningsløst papiravfall inn i huset. Gi oss en avis som viser at dere erkjenner at markedsføring av boliger i dag foregår på internett og ikke i Aftenposten.

Halv skatt er lovpålagt

”Det er ikke frivillig for arbeidsgiver å foreta halvt forskuddstrekk i lønn før jul. Arbeidsgiver kan dermed ikke selv velge å unnlate å følge fritaksordningen ved å foreta fullt forskuddstrekk i denne lønnsutbetalingen.” Dette skriver Finansdepartementet til meg i et brev datert 2. juni.

Selv om svaret fra departementet endelig kom, vil jeg fortsatt med interesse se frem til svaret fra Justisdepartementet om hvor lenge et departement kan vente med å svare en enkeltperson.
Hvorfor halvt forskuddstrekk ble innført, er heller ikke avklart ennå. Jeg har bedt om svar på dette i en ny e-post til Finansdepartementet og parallelt sendt en e-post til Det juridiske fakultets bibliotek med spørsmål om de kan gi meg ledetråder i saken.

Foreløpig NRK-punktum

I min langvarige kamp for å styrke faktagrunnlaget i NRKs nyhetsdekning, setter jeg nå foreløpig punktum.
Jeg fikk som kjent medhold av kringkastingsdirektøren i januar om at nyhetsoppslag som baserte seg på undersøkelser skulle medføre at NRK publiserte undersøkelsene, uten at dette førte til noen synlig endring i NRKs praksis.
Nettstedet journalisten.no publiserte nyheten om at NRK nå fremover skulle publisere underlaget. Dette bekreftet at saken har journalistisk relevans, og det er bare å beklage at NRK ikke har fulgt opp sitt eget løfte.
Fra Kringkastingsrådets sekretær fikk jeg opplyst at min sak ble ansett som ferdig behandlet, siden rådet var tilfreds med kringkastingsdirektørens redegjørelse. På grunnlag av dette absurde svaret, sendte jeg 30. april en e-post til rådets leder Kjellaug Nakkim.
Denne e-posten har per i dag, altså mer enn én måned senere, ikke blitt besvart.
Enkelte har vært kritiske til Kringkastingsrådets funksjon, og sakskomplekset jeg har tatt opp gjør ikke bildet spesielt mer positivt. Det setter også NRKs ledelse i et underlig lys.
Jeg har lykkes med å peke på en stor svakhet ved nyhetsdekningen i Norges største mediebedrift, og også pekt på hvilke uheldige konsekvenser svakheten kan lede til. Dagens praksis kan bidra til å skape feilaktige premisser for utviklingen av politiske saker og naturligvis til å villede publikum.
Min innsats i saken vil være tilgjengelig på nettet så lenge min blogg eksisterer. Takket være Googles prioritering av egne bloggere, vil den som søker på dette temaet enkelt finne frem til min dokumentasjon. Temaet burde være av interesse for studenter innen journalistikk og medier og kommunikasjon og eventuelt debattanter.
Alle interesserte er velkomne til å sitere meg, eller å bygge videre på det arbeidet jeg har påbegynt.

Utmerket, men litt sjenert fra staten

Takket være Grønn hverdag, ble jeg klar over at du nå kan registrere deg som eaktør og dermed motta selvangivelsen og skatteoppgjøret elektronisk. På denne måten kan enorme mengder papir spares. Dette er et utmerket tiltak fra statens side. Bare synd at det er dårlig markedsført. Og skynd deg, for fristen for å registrere deg går ut 9. juni.

Orakelet i Leikanger

Du vil støte på mye rart hvis du bestemmer deg å finne ut av offentlig forvaltning. Selv forsøker jeg som annonsert å finne ut av hvorfor vi får utbetalt lønn med halv skatt i desember, men dette viser seg å være mye vanskeligere enn først antatt. Jeg kan forstå at orakelet i Leikanger – norge.no – ikke kan svare om dette, men at de heller ikke har den fjerneste anelse om hvor lang tid Finansdepartementet kan innvilge seg på å svare, er noe mer overraskende.
Når en etat profilerer seg med slagordet ”din veiviser i det offentlige” var jeg optimistisk med tanke på om hvorvidt de i det minste kunne si hva reglene sier om hvor lenge Finansdepartementet kan bruke på å svare meg. Men neida.

Første svar fra norge.no lød slik:

På norge.no har vi en temaside som heter Forvaltning og styringsverk. Her har vi samlet lenker til aktuelle lover og regler. Vi har inkludert en lenke til Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker. I paragraf 11a av denne loven vil man finne informasjon om saksbehandlingstid og foreløpig svar som gjelder for forvaltningen, inkludert FIN.

Problemet med dette svaret, er at reglene det vises til dreier seg om hvor lenge du må vente på å få svar om et vedtak. Min henvendelse dreier seg derimot om ren informasjon.

Jeg spurte derfor norge.no på ny og fikk følgende svar – og hold deg fast, for nå viser norge.no sine papirmuskler:

Generelt gjelder at spørsmål om utfyllende informasjon ikke er å betrakte som et enkeltvedtak -jamfør definisjonene i forvaltningsloven § 2 a og b. Dermed kommer en slik henvendelse ikke inn under reglene om krav om foreløpig svar etter en måned og reglene om klagerett på enkeltvedtak.Viss du ønsker mere informasjon om hvordan forvaltningsloven skal tolkes kan du kontakte fylkesmannen i ditt fylke eller Lovavdelingen i Justis- og politidepartementet Har du spørsmål som gjelder skatt kan du rette disse til ditt lokale Skattekontor eller ringe Skatteopplysningen på tlf 800 80 000. Viss du ellers ønsker å klage på hvordan du blir behandlet av forvaltningen kan du kontakte Sivilombudsmannen.

Hu hei! For å få svar om hvor lang tid et departement kan bruke på å informere en enkeltperson om en over femti år gammel lovbestemmelse som gjelder samtlige lønnsmottakere i Norge, råder min veiviser i det offentlige meg til å ta saken opp med fylkesmannen, Justisdepartementet eller Sivilombudsmannen. Var det noen som sa god dag mann, økseskaft.

I min vedvarende kamp for forbedring av ressursbruken i offentlig forvaltning vil jeg uansett følge "oppfordringen" fra norge.no. Hvis ingen har spurt om dette før, er det på tide at noen gjør det. Følg med på Mediavakten!

Problemer i problemveien

Ikke rart den blir stengt. Bare problemer!

Noen der?

I forbindelse med min forespørsel til de politiske partiene om ordningen med halv skatt i desember, sendte jeg 24. april 2009 tre faktaspørsmål til Finansdepartementet. Selv etter to purringer, er stillheten fra departementet like tung og massiv som steinblokkene departementet bygger sine vegger på.
Mens jeg venter på svar, gjentar jeg spørsmålene jeg har stilt til departementet:

1. Hvilken lovhjemmel eller bestemmelse ligger til grunn for ordningen med halv skatt i desember, og hvilken ordlyd har bestemmelsen?
2. Er det frivillig å betale ut halv skatt i desember, eller er denne ordningen like obligatorisk som feriepengeordningen?
3. Er det noe i veien for at en arbeidsgiver kan avvikle ordningen med halv skatt i desember?
   

Jeg håper svarene på disse tydeligvis intrikate spørsmålene ankommer før desemberlønningene skal utbetales.

Er kokainen tilbake i Coca Cola?

For tiden dundrer Coca Colas kampanje ”Open happiness” på boards og plakater. Men hvilken sammenheng er det mellom Coca Cola og lykke?
Før i tiden inneholdt Coca-Cola anslåtte ni milligram kokain per glass, men i 1903 ble det fjernet. Skal vi forstå det nye slagordet som at kokainen nå er tilbake? Er det narkolykken Coca Cola tenker på med Open happiness?
Norsk markedsføringsregelverk er ganske klar på at løfter av typen ”åpne en flaske med lykke”, ikke er ønsket. Hvis ikke dette er villedende markedsføring, hva kan da omfattes av denne bestemmelsen. Men så var det håndhevingen da. Forbrukerombudet har tidligere i år meldt tilbake til meg at de ikke klarer mer arbeid, så da kan vel Coca Cola forsette sin lykke-kampanje i fred og ro.
Coca Cola selv sier ikke noe om at kokainen er tilbake i flaskene men forklarer betydningen av Open happiness slik: “The campaign reminds people that Coke is always there to offer that small moment of fun and refreshment when you need it.”
Og hvem ønsker seg vel ikke moro, forfriskning og lykke? Bare så kjedelig at de mer nøkterne tilnærmingene tilsier at Coca Cola i verste fall heller står for karies, overvekt og diabetes.
”Open premature death” er vel ikke akkurat et like effektivt slagord.

Bravo!

Rett etter Sinsenkrysset i retning Økern på Ring 3, kan alle som kjører forbi se dette presise utsagnet. Livet er kort men køen er lang. Av alle byens severdigheter, er denne veggmalingen ikke den dårligste. Sammenlignet med regjeringens samferdselspolitikk, er veggmalingen som å åpne vinduet i et overfylt møterom og slippe inn en kortvarig frisk bris. Jeg roper Bravo! til den som har malt på veggen. Ifølge SSB var det 2 200 000 personbiler og nesten 380 000 varebiler som hadde påmontert norske registreringsskilt ved utgangen av 2008. Det er samlet om lag 60 000 flere biler enn ved utgangen av 2007.

I løpet av 20 år har antall biler i Norge økt med nesten en million, mens folketallet kun har økt med i overkant av en halv million.

Livene våre blir ikke lengre, men køene blir det. Hvor er politikerne som tør handle og stoppe galskapen. Hvor er fornuften.

Halv skatt - helt vilt

Likelydende henvendelse til norske politiske partier:

Siden 1950-tallet har norske lønnsmottakere blitt trukket halv skatt i desember. Ordningen hadde muligens en hensikt for femti år siden med tanke på å styrke julehandelen, men i dag fremstår ordningen for undertegnede som en uheldig statlig impuls for å øke det kommersielle preget på en høytid som fra før av nærmest er ødelagt av materialisme.

I forbindelse med at jeg vil skrive en debattartikkel om temaet halv skatt i desember, ber jeg de partier som har tatt stilling til å enten sikre at ordningen bevares eller arbeide for at den avvikles, om å melde dette til meg slik at jeg kan referere til dette i artikkelen.

Coca Colas to tunger

På forbilledlig vis svarer Coca Colas kommunikasjonssjef på mine spørsmål om Coca Cola og konsernets holdninger til sukker. Problemet er bare at svarene han gir i liten grad gjenspeiles i markedsføringen av drikkene.

Coca Colas kommunikasjonssjef argumenterer svært godt for konsernets holdninger til forbruket av deres egne drikker. Argumentene samsvarer trolig langt på vei med den rollen myndighetene ønsker at drikkene skal har i vår hverdag.

Problemet er imidlertid at det er sviktende samsvar mellom disse argumentene og den varedeklarasjonen vi finner på flaskene og ikke mist den tilhørende massive markedsføringen. Etter min mening er Coca Colas argumentasjon også inkonsekvent på en rekke områder:

• Selv om Coca Cola har rett i at alle næringsmidler skal forbrukes med måtehold, hviler et spesielt ansvar på produsenter av næringsmidler der risikoen for livsstilssykdommer er overhengende. At Coca Cola er bevisst på dette ansvaret er overhodet ikke kommunisert på Coca Colas varedeklarasjon. Her har Coca Cola en jobb å gjøre.



• Selv om Coca Cola har utviklet et bredt sortiment drikker – med og uten sukker og kullsyre – foreligger det meg bekjent ikke dokumentasjon som viser at noen av disse drikkene har en positiv eller nødvendig rolle i kostholdet vårt. Høyt forbruk av sukker har en rekke uheldige virkninger og det har også høyt inntak av kullsyreholdige drikker og drikker med kunstig søtstoff. Forskningen kan ikke dokumentere alle skadevirkninger når sammenhengene er kompliserte, men hvis befolkningen helse kommer først, bør føre var-prinsippet gjelde. Dette bør Coca Cola i større grad ta inn over seg.



• Den virkelig interessante påstanden er at ”sukker har sin naturlige plass som del av et balansert kosthold”. Dette må da vise til raffinert sukker slik vi finner det i Coca Cola, og påstanden leder til et interessant spørsmål: Hvilke mangelsykdommer kan personer som ikke drikker Coca Cola pådra seg? Før Coca Cola hevder at raffinert sukker har en naturlig plass i vårt kosthold, bør dette spørsmålet besvares.

Fra Wikipedia kan vi sakse følgende: ”Studies have indicated potential links between processed sugar consumption and health hazards, including obesity and tooth decay. John Yudkin showed that the consumption of sugar and refined sweeteners is closely associated with coronary heart disease. It is also considered as a source of endogenous glycation processes.”

Jo da, sukker har en plass i kostholdet vårt, men å si at denne plassen er naturlig leder jo til et visst forklaringsproblem med hensyn til hvordan vi klarte oss før sukkeret ble introdusert. Etter min mening er det uheldige med Coca Colas markedsføring først og fremst at de forutsetter at brukerne klarer å håndtere den kunnskapen man finner på for eksempel Wikipedia i forbindelse med deres forbruk av Coca Cola. Det forutsetter at brusdrikkere både er bevisste, intelligente og i stand til å ta vare på sin egen helse. Det er de dessverre langt fra alltid.

Respons fra Coca Cola

Som svar på min henvendelse knyttet til innlegget Coca Cola-mysterier, har konsernet sendt meg følgende svar:

Hei Harald,Takk for e-post.
Spørsmålet ditt er egentlig mer omfattende enn man skulle tro, og det er feil å svare på generelt grunnlag. Dette er vår holdning på dette viktige området, og dersom du skal sitere meg blir jeg glad hvis du tar med alle fire punktene:
- Brus dreier seg om nytelse - det er ikke, og skal ikke være primærføde
- Alle næringsmidler, også brus, skal forbrukes med fornuft og måtehold
- Vi er opptatt av at forbrukerne skal ha full valgfrihet, derfor har vi utviklet drikkevarer i en rekke størrelser og smaker, med og uten sukker, med og uten kullsyre. Og vi merker produktene tydelig, slik at man kan gjøre informerte valg. Forbrukertester viser at forbrukerne forstår GDA-merkingen godt. Poenget er at man må velge rett produkt til rett anledning. Har man en passiv livsstil og en for kaloririk diett, skal man selvsagt velge drikkevarer med minst mulig energi. Har man en aktiv og balansert livsstil er det selvsagt helt uproblematisk å velge sukkerholdige drikkevarer nå og da.
- I forhold til ditt konkrete spørsmål om sukker, så er det et faktum at sukker har sin naturlige plass som del av et balansert kosthold. Selv ernæringseksperter mener at sukker uproblematisk kan være 10% av vårt daglige energiinntaket. Nordmenns sukkerinntak har gått ned fra 43kg per pers per år i 1998 til 33kg per pers i 2008. I samme periode har salget av sukkerholdig drikke gått kraftig ned, og salget av sukkerfrie drikkevarer vokst kraftig. Likevel har gjennomsnittlig BMI gått opp. Med andre ord er det i realiteten ikke en klar link mellom utviklingen på sukkerkonsumet og utviklingen av antallet overvektige her til lands.

Vet du forresten hvor stor andel av folks sukkerinntak som kommer fra brus?

Coca Cola-mysterier

Min sønn er glad i Coca Cola, men både han og jeg vet at Coca Cola ikke er en naturlig del av et balansert kosthold. Innimellom er det ok, men det må ikke skli ut.
Etter at min sønn hadde tømt colaflasken, ble jeg sittende å lese etiketten, og det var da jeg fikk rene DaVinci-koden-opplevelsen. De tilsynelatende trivielle opplysningene etterlater flere interessante og nærmest gåtefulle spørsmål.
Det første jeg noterte meg med interesse, var at Coca Cola oppgir hva halve flasken inneholder av sukker. De beskriver sukkerinnholdet i «en porsjon», som ifølge Coca Cola er på 250 ml. Det naturlige ville være å beskrive sukkerinnholdet i hele flasken, eller per 100 gram. Mitt spørsmål til Coca Cola på bakgrunn av at de har valgt et kvantum på 250 ml blir:

• Er årsaken til at Coca Cola oppgir sukkerinnholdet i halve flasken at Coca Cola mener at man kun bør drikke halve flasken per dag?

Har Coca Cola eventuelt forbrukerdata som tilsier at det er typisk å drikke en halv flaske, skru på korken og spare de resterende 250 ml til en annen dag? Eller kanskje den typiske brusdrikker velger å drikke én porsjon og deretter helle resten ut på bakken?
Som den skeptiker jeg er, er min første tanke at Coca Cola har valgt å operere med 250 ml fordi dette gir en halvert sukkermengde i prosent av "veiledende daglig inntak" (se under), men dette behøver jo ikke stemme. Forholdet kan ha en annen forklaring og jeg ser gjerne at Coca Cola oppgir svaret.

Den neste mystiske formuleringen satte virkelig min stolte akademiske bakgrunn på prøve: «Prosent av veiledende daglig inntak for en voksen basert på en kost på 2000 kckal (8360 kJ)» Jeg måtte lese formuleringen gang på gang, og fortsatt er jeg i tvil om hva Coca Cola mener. Setningen gjelder innholdet sukker i «en porsjon på 250 ml» som oppgis til å være «27 prosent».
Jeg er ikke den første som stusser over hva "veiledende daglig inntak" er. Les gjerne artikkelen Aftenpostens artikkel Strid om ny matmerking. Termen kan lett forveksles med "anbefalt daglig inntak", og jeg ser med spenning frem til dagen da norske myndigheter inkluderer Coca Cola som en del av det anbefalte kostholdet. Det eneste mennesker trenger i drikken Coca Cola, er nemlig vannet. Vi trenger ikke sukkeret, eller andre av de tilsatte stoffene. Er du overrasket over at vi ikke trenger sukker, les gjerne Sukker gjør ingen godt og Sukker er like farlig som tobakk
Hvis det er slik at Coca Cola spekulerer i folks manglende begrepsapparat og ernæringsmessige innsikt når de opererer med ordet veiledende, er dette interessant for oss forbrukere. Mitt
andre spørsmål til Coca Cola er derfor:

• Anbefaler Coca Cola ut fra et ernæringsmessig standpunkt at vi forbrukere inntar den typen sukker som er i Coca Cola som en del av det daglige kostholdet? Eventuelt hvor mye sukker mener Coca Cola at vi bør få i oss i løpet av dagen?

For alt jeg vet refererer Coca Cola kanskje bare til hvor stor del av kaka de tar ansvar for i det skakkjørte gjennomsnitlige daglige sukkerinntaket vårt, som jo for øvrig har ført til at overvekt er en av våre nye folkesykdommer. Da kunne de med hell formulert dette ansvaret noe tydeligere enn via den kryptiske veiledende daglig inntak.

Jeg ser med forventning frem til svaret fra Coca Colas PR-avdeling.

Et forbrukerpolitisk hull

Forbrukerombudet skriver i et brev av 27.04.2009 til meg at de opprettholder standpunktet om å ikke ta min klage på markedsføring av GPS til realitetsbehandling. Begrunnelsen må være en liten perle for den som måtte ønske å forske på effektivitet i offentlig forvaltning: "Dessverre har vi ikke tid og ressurser til å behandle saken. Dersom det hadde vært grunnlag for å ta dette opp med Expert, så måtte vi også ha tatt forholdet opp med alle andre formidlere av GPSer. Dette ville vært et svært tidkrevende arbeid". Alt i alt avdekker min klage et forbrukerpolitisk hull i forvaltningen.

Et svært tidkrevende arbeid? Hva sier det ikke om Forbrukerombudet når de ikke engang vil svare på om markedsføringen av GPS foregår innenfor gjeldende regelverk. Situasjonen for GPS er jo direkte sammenlignbar med markedsføring av mobiltelefoner, hvor bransjen er pålagt å opplyse om total pris for telefonen inklusive abonnementskostnader i bindingstiden. På samme vis burde markedsføringen av GPS inkludere opplysninger om hva det vil koste å oppdatere kartet i for eksempel de kommende fem år.
I denne saken kunne Forbrukerombudet nøyd seg med å sende et brev til elektroforhandlernes interesseorganisasjon, HSH. Her kunne ombudet påpekt at de etter en henvendelse fra en privatperson hadde blitt gjort kjent med at en forhandler av GPS ikke hadde gjort oppmerksom på at hva oppdatering av kart ville koste. Ombudet kunne føyd til at saken foreløpig ikke var realitetsbehandlet, men at ombudet ville anse det som positivt for publikum hvis prisen på kartoppdatering ble inkludert i markedsføringen og varslet at ombudet ville se nærmere på saken ved første anledning.
Når Forbrukerombudet avviser en sak av interesse for titusener, kanskje hundretusener av nordmenn, avdekker dette et hull i forvaltningen. Min henvendelse er prinsipiell og passer derfor ikke i Forbrukertvistutvalget. Sivilombudsmannen tar ikke i saken, og viser den til nevnte utvalg. Overordnet departement ville trolig bare gjespet over hele temaet og selv om jeg personlig mener saken er viktig, er den tross alt ikke dimensjonert for Stortingets familie- og kulturkomite.
Forhandlerne av Garmin, MIO, Navigon og Tomtom kan fortsette markedsføringen av GPS uten at verken de eller utsalgsstedene nevner et ord om hva oppdatering av kart koster. Dette er sikkert hyggelig for elektrobransjen, men desto mindre hyggelig for titusener av kjøpere av GPS.

Til leder av Kringkastingsrådet, Kjellaug Nakkim

E-post sendt til Kjellaug Nakkim: Jeg har etter forespørsel til Kringkastingsrådets sekretær, fått oppgitt din e-post-adresse. Jeg beklager å måtte ta en sak som egentlig skulle vært behandlet i Kringkastingsrådet opp med deg direkte, men jeg kan ikke forstå at den aktuelle saken har blitt fulgt opp slik den burde ha blitt fulgt opp. Derfor tillater jeg meg å henvende meg direkte til deg.

Den aktuelle saker er min klage til Kringkastingsrådet som ble behandlet i rådet 22. januar. Tema var publisering av underlagsmateriale i forbindelse med nyhetssaker på nrk.no.
Ved rådets behandling av saken forklarte kringkastingsdirektøren at NRK fremover ville publisere det nødvendige underlagsmaterialet. Så vidt jeg erfarer skjer dette kun sporadisk, og jeg har ved stikkprøver påpekt en rekke eksempler på manglende publisering på min blogg http://www.mediavakten.blogspot.com/

Jeg har bedt Kringkastingsrådets sekretær om at min klage på manglende oppfølgning fra kringkastingsdirektøren behandles i Kringkastingsrådet. Denne klagen ble ikke tatt til følge, med begrunnelsen at rådet var tilfredse med direktørens opprinnelige svar på min klage.
Det er etter min mening meningsløst å være tilfreds med at kringkastingsdirektøren lover å følge opp saken, når en slik oppfølgning likevel ikke skjer.

Jeg ber deg som rådets leder om ta saken opp til ny behandling.

Se også følgende artikler:
http://mediavakten.blogspot.com/2009/03/kampen-for-kvalitet-i-nrk-fortsetter-ny.html

http://mediavakten.blogspot.com/2009/04/dagens-udokumenterte.html

Vennlig hilsen Harald Nyquist

Dagens udokumenterte

I rekken av udokumenterte nyhetssaker i NRK, slipper NRK i dag saken "Mer mobbing med kvinnelig sjef". Her er referansen "nye tall tall fra EU's arbeidsmarkedsanalyseinstitutt Eurofond, publisert i det danske Magasinet Arbejdsmiljø." Men hvor er underlagsmaterialet for publikums innsyn? Og ville vi vært enige i den spennende konklusjonen om at det blir mer mobbing med kvinnelige sjefer? Det vil visst ikke NRK at vi skal fordype oss i.

Hvilken forbedring av verden NRK søker å fremme med et oppslag om at det ene kjønnet fremmer mer mobbing enn det andre, er for øvrig en gåte for meg. Men man kan jo bli forledet til å spørre om dette var en sak som passet så godt til de journalistiske kriteriene at journalisten valgte å se gjenom fingrene med sakens substans.

Jeg har i dag har jeg bedt NRK om e-post-adressen til lederen av Kringkastingsrådet. Hensikten er å ta klagesaken direkte opp med henne. Jeg avventer respons fra NRK.

Kampen for kvalitet fortsetter!

Førti festlige oljeår

Debattinnlegg (red. versjon publ. i Aftenposten 28. april): Hvem er frekk nok til å invitere til fest for å feire bransjens bidrag til den globale oppvarmingen? Naturligvis snakker vi om Oljeindustriens landsforbund. Nå skal 40 års oljeutvinning feires med brask og bram.
Hvis vi vil begrense den menneskeskapte drivhuseffekten, må vi få kontroll over utslippene av klimagasser. Den viktigste kilden er fossile brensler som kull, olje og gass. (Les mer på cicero.uio.no)
Dette står det ingenting om på det nylanserte http://www.oljenorge40aar.no/ Her råder tvert i mot en svært romantisk oljelykke, med invitasjon til den norske befolkningen om å erklære hva oljen ”har betydd for deg”. Du finner også intervjuer med 40 lykkelige norske borgere i forskjellige sektorer som ikke kan få lovprist oljeutvinningen nok. Norge flommer jo over av penger – la oss feste!
Gå inn på disse nettsidene du også, og gjør ditt for å kommentere dette tanketomme og skamløse utspillet fra oljeindustrien. For hva har ikke oljen har gjort for ”deg”? Oljen har resultert i at Norge har levert et unødvendig høyt bidrag til de globale co2-utslippene.
Oljeutvinningen er et tragisk eksempel på kortsiktig ressursutvinning, fullstendig frikoblet fra en forståelse for hvilke dramatiske konsekvenser klimaproblematikken vil ha for kommende generasjoner.
Det oljen har gjort for meg, er først og fremst å gi meg en erkjennelse av miljøpolitisk avmakt. Stopp oljeutvinningen nå!

Les "bloppen" min på OLFs nettside her

Les Erling Dokk Holms "blopp" på OLFs nettside her

NB: Hvor lenge "bloppene" over er aktive, blir styrt av OLF. Jeg ser ikke bort fra at forbundet kommer til å stryke "bloppene" da de etter alt å dømme ikke er den type ytring OLF ønsker.

K-rådet ignorerte klagesaken

Kringkastingsdirektøren ble ikke konfrontert med min klagesak i Kringkastingsrådets møte 16. april. Forklaringen som blir gitt av rådets sekretær, er at Kringkastingsrådet sa seg tilfreds med direktørens redegjørelse da saken ble behandlet første gang.

Som Mediavaktens lesere vil huske, dreier den aktuelle saken seg om publisering av underlagsmateriale i undersøkelser når de er grunnlag for nyhetssaker.

Svaret fra rådets sekretær er vanskelig å tolke som noe annet enn et forsøk fra NRKs side på å frita kringkastingsdirektøren fra hans ansvar for å følge opp sine egne løfter over for Kringkastingsrådet. Dette er en svært betenkelig og overraskende vending i saken.

Kringkastingsdirektøren kan ikke gi løfter overfor Kringkastingsrådet som han ikke følger opp. En slik praksis er meningsløs og undergraver betydningen av Kringkastingsrådet.

Rådet sekretær har uttalt at han vil informere kringkastingsdirektøren om min misnøye om at saken ikke blir fulgt opp. Dette er naturligvis en mye mindre tilfredsstillende løsning enn at direktøren må svare overfor Kringkastingsrådet.

Det eneste som er akseptabelt i saken er at NRK umiddelbart endrer praksis i sakskomplekset jeg har fremmet. Nye tiltak for å sikre dette vil bli vurdert hvis saken ikke får en snarlig og tilfredsstillende løsning.

Kampen for kvalitet i NRKs nyhetsdekning vil fortsette med uforminsket styrke.

Læresetninger om e-post

Debattinnlegg: E-post er i dag den suverent mest brukte kommunikasjonsformen mellom lærere i barne- og ungdomsskolen og elevenes foresatte. De aller fleste lærere bruker e-post slik de bør, men litt for mange lærere er ikke å så profesjonelle eller systematiske i sin informasjonsvirksomhet som de foresatte kunne ønske.

Se også dette debattinnlegget publisert i Utdanningsnytt

Staten har imidlertid ikke laget noen retningslinjer for hvordan lærerne skal bruke e-post. Dette bekrefter Fylkesmannen i Oslo i en e-post til meg. Så her kommer et grunnkurs i e-post rettet mot landets mange lærere, utformet på bakgrunn av egne erfaringer.

· Systematikk: Hva vil du informere foreldrene om per e-post , hva kommer som ranselpost, hva ønsker du å diskutere i foreldremøtene og hva blir kun publisert på skolens nettsider? Det hadde jo vært en fordel hvis utdanningsmyndighetene hadde lagt retningslinjer for dette, men siden de ikke finnes, bør du som lærer forsøke å avklare dette. Vil du for eksempel sende noe informasjon kun som ranselpost og ikke med e-post? Dette er spesielt viktig informasjon hvis foreldrene bor to steder. Gjør en jobb for å systematisere informasjonsflyten. Foreldre som gis skikkelig informasjon, må du også kunne stille forventinger tilbake til. Dette er vinn-vinn.

· Standardinnhold: En e-post skal inneholde flere standardelementer. Den åpnes alltid med en hilsen, ”Hei foreldre” eller ”Til foreldrene i 5A”. Åpningen skal rydde vekk eventuell tvil om hvem e-posten er rettet mot. Alle meldinger må også ha et korrekt tema eller korrekt emnebeskrivelse. Dette er ting som faktisk må med! E-posten avsluttes ikke bare med lærerens navn ”Eirik”, men med ”Vennlig hilsen Eirik”. For det er vel ikke noen tvil om at du er vennlig?

· Profesjonalitet: Hvis du skal svare på en konkret henvendelse, refererer du konkret til denne. ”Takk for at du sendte meg innspillet om arbeidsro i timene. Jeg har sett på saken og kommet frem til at…” Hvis du unnlater å gjøre dette, unnlater du også å anerkjenne betydningen av avsenderens henvendelse. Ikke alle henvendelser er like nyttige, men som en profesjonell representant for skoleverket, er lærerens oppgave å bidra med entusiasme, uansett hvor tung skolehverdagen eventuelt kan være.

· Vis at du er effektiv: E-posten skal ikke skrives etter hagle-prinsippet hvor lærer Eirik sier at klassen skal på museet, men at han trenger to foreldre som kan bli med. Resultatet kan bli et kaos hvor alle sender e-poster til alle om hvorvidt de har anledning eller ikke. Mange vil oppfatte at de må velge mellom pest eller kolera: Enten å bidra til å belaste hverandre med enda flere e-poster, eller å ikke svare og dermed fremstå som uhøflige. Alle e-poster må være systematiske på den måten at de inneholder klare og rasjonelle handlingsalternativer for den enkelte.

· Personvern: Er saken du tar opp egnet for e-post? Den skal i minst mulig grad inneholde sensitive opplysninger. Noen saker egner seg enkelt og greit ikke for e-post. Da bør du kalle inn til et møte, eller foreslå samtale per telefon. Hvis du merker at en sak er moden for å forlate den skriftlige sfære – si fra om dette og ikke drukne deg selv i et e-post-dragsug.

· Nye familiemønstre, nye utfordringer: Bor foreldrene hver for seg? Ja, da skal du faktisk gi samme informasjon til begge foreldre. (Se Barnelovens regler om foreldreansvar, jf. barneloven § 30 og § 34: Dersom begge foreldre har foreldreansvar, må skolen kommunisere med begge.) Dette betyr at du har et lite problem hvis den ene forelder tar opp en sak med deg vedrørende eleven, og sier at den andre forelder ikke skal involveres. Din oppgave blir å finne en løsning på saken til beste for eleven. Husk bare at du må være forsiktig med bruken av e-post i slike tilfeller.

I tillegg til disse punktene, har jeg en bønn: Selv om turen til museet var vellykket, ikke send alle bildene i en diger e-post på 20 megabyte til alle foreldrene. Dette kan i verste fall bety at mottakerne ikke klarer å laste ned meldingen eller må slette meldingen straks for at den ikke skal belaste serveren. Last heller bildene opp på skolens nettside, eventuelt bak passord.

Nettet er for øvrig fullt av mer eller mindre gode tips om hvordan man skal bruke e-post. Og siden myndighetene ikke er opptatt av å samle erfaringene med e-post-bruken eller å lage offisielle retningslinjer, ligger det et visst potensial for skolene i å gjøre en bra jobb på området.

Hvorfor kan ikke din skole bli den første som innfører retningslinjer for e-postbruken mellom lærere og foresatte og dermed skaper enda bedre forutsigbarhet og trivsel for elever, lærere og foresatte?