Problemer i problemveien

Ikke rart den blir stengt. Bare problemer!

Noen der?

I forbindelse med min forespørsel til de politiske partiene om ordningen med halv skatt i desember, sendte jeg 24. april 2009 tre faktaspørsmål til Finansdepartementet. Selv etter to purringer, er stillheten fra departementet like tung og massiv som steinblokkene departementet bygger sine vegger på.
Mens jeg venter på svar, gjentar jeg spørsmålene jeg har stilt til departementet:

1. Hvilken lovhjemmel eller bestemmelse ligger til grunn for ordningen med halv skatt i desember, og hvilken ordlyd har bestemmelsen?
2. Er det frivillig å betale ut halv skatt i desember, eller er denne ordningen like obligatorisk som feriepengeordningen?
3. Er det noe i veien for at en arbeidsgiver kan avvikle ordningen med halv skatt i desember?
   

Jeg håper svarene på disse tydeligvis intrikate spørsmålene ankommer før desemberlønningene skal utbetales.

Er kokainen tilbake i Coca Cola?

For tiden dundrer Coca Colas kampanje ”Open happiness” på boards og plakater. Men hvilken sammenheng er det mellom Coca Cola og lykke?
Før i tiden inneholdt Coca-Cola anslåtte ni milligram kokain per glass, men i 1903 ble det fjernet. Skal vi forstå det nye slagordet som at kokainen nå er tilbake? Er det narkolykken Coca Cola tenker på med Open happiness?
Norsk markedsføringsregelverk er ganske klar på at løfter av typen ”åpne en flaske med lykke”, ikke er ønsket. Hvis ikke dette er villedende markedsføring, hva kan da omfattes av denne bestemmelsen. Men så var det håndhevingen da. Forbrukerombudet har tidligere i år meldt tilbake til meg at de ikke klarer mer arbeid, så da kan vel Coca Cola forsette sin lykke-kampanje i fred og ro.
Coca Cola selv sier ikke noe om at kokainen er tilbake i flaskene men forklarer betydningen av Open happiness slik: “The campaign reminds people that Coke is always there to offer that small moment of fun and refreshment when you need it.”
Og hvem ønsker seg vel ikke moro, forfriskning og lykke? Bare så kjedelig at de mer nøkterne tilnærmingene tilsier at Coca Cola i verste fall heller står for karies, overvekt og diabetes.
”Open premature death” er vel ikke akkurat et like effektivt slagord.

Bravo!

Rett etter Sinsenkrysset i retning Økern på Ring 3, kan alle som kjører forbi se dette presise utsagnet. Livet er kort men køen er lang. Av alle byens severdigheter, er denne veggmalingen ikke den dårligste. Sammenlignet med regjeringens samferdselspolitikk, er veggmalingen som å åpne vinduet i et overfylt møterom og slippe inn en kortvarig frisk bris. Jeg roper Bravo! til den som har malt på veggen. Ifølge SSB var det 2 200 000 personbiler og nesten 380 000 varebiler som hadde påmontert norske registreringsskilt ved utgangen av 2008. Det er samlet om lag 60 000 flere biler enn ved utgangen av 2007.

I løpet av 20 år har antall biler i Norge økt med nesten en million, mens folketallet kun har økt med i overkant av en halv million.

Livene våre blir ikke lengre, men køene blir det. Hvor er politikerne som tør handle og stoppe galskapen. Hvor er fornuften.

Halv skatt - helt vilt

Likelydende henvendelse til norske politiske partier:

Siden 1950-tallet har norske lønnsmottakere blitt trukket halv skatt i desember. Ordningen hadde muligens en hensikt for femti år siden med tanke på å styrke julehandelen, men i dag fremstår ordningen for undertegnede som en uheldig statlig impuls for å øke det kommersielle preget på en høytid som fra før av nærmest er ødelagt av materialisme.

I forbindelse med at jeg vil skrive en debattartikkel om temaet halv skatt i desember, ber jeg de partier som har tatt stilling til å enten sikre at ordningen bevares eller arbeide for at den avvikles, om å melde dette til meg slik at jeg kan referere til dette i artikkelen.

Coca Colas to tunger

På forbilledlig vis svarer Coca Colas kommunikasjonssjef på mine spørsmål om Coca Cola og konsernets holdninger til sukker. Problemet er bare at svarene han gir i liten grad gjenspeiles i markedsføringen av drikkene.

Coca Colas kommunikasjonssjef argumenterer svært godt for konsernets holdninger til forbruket av deres egne drikker. Argumentene samsvarer trolig langt på vei med den rollen myndighetene ønsker at drikkene skal har i vår hverdag.

Problemet er imidlertid at det er sviktende samsvar mellom disse argumentene og den varedeklarasjonen vi finner på flaskene og ikke mist den tilhørende massive markedsføringen. Etter min mening er Coca Colas argumentasjon også inkonsekvent på en rekke områder:

• Selv om Coca Cola har rett i at alle næringsmidler skal forbrukes med måtehold, hviler et spesielt ansvar på produsenter av næringsmidler der risikoen for livsstilssykdommer er overhengende. At Coca Cola er bevisst på dette ansvaret er overhodet ikke kommunisert på Coca Colas varedeklarasjon. Her har Coca Cola en jobb å gjøre.



• Selv om Coca Cola har utviklet et bredt sortiment drikker – med og uten sukker og kullsyre – foreligger det meg bekjent ikke dokumentasjon som viser at noen av disse drikkene har en positiv eller nødvendig rolle i kostholdet vårt. Høyt forbruk av sukker har en rekke uheldige virkninger og det har også høyt inntak av kullsyreholdige drikker og drikker med kunstig søtstoff. Forskningen kan ikke dokumentere alle skadevirkninger når sammenhengene er kompliserte, men hvis befolkningen helse kommer først, bør føre var-prinsippet gjelde. Dette bør Coca Cola i større grad ta inn over seg.



• Den virkelig interessante påstanden er at ”sukker har sin naturlige plass som del av et balansert kosthold”. Dette må da vise til raffinert sukker slik vi finner det i Coca Cola, og påstanden leder til et interessant spørsmål: Hvilke mangelsykdommer kan personer som ikke drikker Coca Cola pådra seg? Før Coca Cola hevder at raffinert sukker har en naturlig plass i vårt kosthold, bør dette spørsmålet besvares.

Fra Wikipedia kan vi sakse følgende: ”Studies have indicated potential links between processed sugar consumption and health hazards, including obesity and tooth decay. John Yudkin showed that the consumption of sugar and refined sweeteners is closely associated with coronary heart disease. It is also considered as a source of endogenous glycation processes.”

Jo da, sukker har en plass i kostholdet vårt, men å si at denne plassen er naturlig leder jo til et visst forklaringsproblem med hensyn til hvordan vi klarte oss før sukkeret ble introdusert. Etter min mening er det uheldige med Coca Colas markedsføring først og fremst at de forutsetter at brukerne klarer å håndtere den kunnskapen man finner på for eksempel Wikipedia i forbindelse med deres forbruk av Coca Cola. Det forutsetter at brusdrikkere både er bevisste, intelligente og i stand til å ta vare på sin egen helse. Det er de dessverre langt fra alltid.

Respons fra Coca Cola

Som svar på min henvendelse knyttet til innlegget Coca Cola-mysterier, har konsernet sendt meg følgende svar:

Hei Harald,Takk for e-post.
Spørsmålet ditt er egentlig mer omfattende enn man skulle tro, og det er feil å svare på generelt grunnlag. Dette er vår holdning på dette viktige området, og dersom du skal sitere meg blir jeg glad hvis du tar med alle fire punktene:
- Brus dreier seg om nytelse - det er ikke, og skal ikke være primærføde
- Alle næringsmidler, også brus, skal forbrukes med fornuft og måtehold
- Vi er opptatt av at forbrukerne skal ha full valgfrihet, derfor har vi utviklet drikkevarer i en rekke størrelser og smaker, med og uten sukker, med og uten kullsyre. Og vi merker produktene tydelig, slik at man kan gjøre informerte valg. Forbrukertester viser at forbrukerne forstår GDA-merkingen godt. Poenget er at man må velge rett produkt til rett anledning. Har man en passiv livsstil og en for kaloririk diett, skal man selvsagt velge drikkevarer med minst mulig energi. Har man en aktiv og balansert livsstil er det selvsagt helt uproblematisk å velge sukkerholdige drikkevarer nå og da.
- I forhold til ditt konkrete spørsmål om sukker, så er det et faktum at sukker har sin naturlige plass som del av et balansert kosthold. Selv ernæringseksperter mener at sukker uproblematisk kan være 10% av vårt daglige energiinntaket. Nordmenns sukkerinntak har gått ned fra 43kg per pers per år i 1998 til 33kg per pers i 2008. I samme periode har salget av sukkerholdig drikke gått kraftig ned, og salget av sukkerfrie drikkevarer vokst kraftig. Likevel har gjennomsnittlig BMI gått opp. Med andre ord er det i realiteten ikke en klar link mellom utviklingen på sukkerkonsumet og utviklingen av antallet overvektige her til lands.

Vet du forresten hvor stor andel av folks sukkerinntak som kommer fra brus?

Coca Cola-mysterier

Min sønn er glad i Coca Cola, men både han og jeg vet at Coca Cola ikke er en naturlig del av et balansert kosthold. Innimellom er det ok, men det må ikke skli ut.
Etter at min sønn hadde tømt colaflasken, ble jeg sittende å lese etiketten, og det var da jeg fikk rene DaVinci-koden-opplevelsen. De tilsynelatende trivielle opplysningene etterlater flere interessante og nærmest gåtefulle spørsmål.
Det første jeg noterte meg med interesse, var at Coca Cola oppgir hva halve flasken inneholder av sukker. De beskriver sukkerinnholdet i «en porsjon», som ifølge Coca Cola er på 250 ml. Det naturlige ville være å beskrive sukkerinnholdet i hele flasken, eller per 100 gram. Mitt spørsmål til Coca Cola på bakgrunn av at de har valgt et kvantum på 250 ml blir:

• Er årsaken til at Coca Cola oppgir sukkerinnholdet i halve flasken at Coca Cola mener at man kun bør drikke halve flasken per dag?

Har Coca Cola eventuelt forbrukerdata som tilsier at det er typisk å drikke en halv flaske, skru på korken og spare de resterende 250 ml til en annen dag? Eller kanskje den typiske brusdrikker velger å drikke én porsjon og deretter helle resten ut på bakken?
Som den skeptiker jeg er, er min første tanke at Coca Cola har valgt å operere med 250 ml fordi dette gir en halvert sukkermengde i prosent av "veiledende daglig inntak" (se under), men dette behøver jo ikke stemme. Forholdet kan ha en annen forklaring og jeg ser gjerne at Coca Cola oppgir svaret.

Den neste mystiske formuleringen satte virkelig min stolte akademiske bakgrunn på prøve: «Prosent av veiledende daglig inntak for en voksen basert på en kost på 2000 kckal (8360 kJ)» Jeg måtte lese formuleringen gang på gang, og fortsatt er jeg i tvil om hva Coca Cola mener. Setningen gjelder innholdet sukker i «en porsjon på 250 ml» som oppgis til å være «27 prosent».
Jeg er ikke den første som stusser over hva "veiledende daglig inntak" er. Les gjerne artikkelen Aftenpostens artikkel Strid om ny matmerking. Termen kan lett forveksles med "anbefalt daglig inntak", og jeg ser med spenning frem til dagen da norske myndigheter inkluderer Coca Cola som en del av det anbefalte kostholdet. Det eneste mennesker trenger i drikken Coca Cola, er nemlig vannet. Vi trenger ikke sukkeret, eller andre av de tilsatte stoffene. Er du overrasket over at vi ikke trenger sukker, les gjerne Sukker gjør ingen godt og Sukker er like farlig som tobakk
Hvis det er slik at Coca Cola spekulerer i folks manglende begrepsapparat og ernæringsmessige innsikt når de opererer med ordet veiledende, er dette interessant for oss forbrukere. Mitt
andre spørsmål til Coca Cola er derfor:

• Anbefaler Coca Cola ut fra et ernæringsmessig standpunkt at vi forbrukere inntar den typen sukker som er i Coca Cola som en del av det daglige kostholdet? Eventuelt hvor mye sukker mener Coca Cola at vi bør få i oss i løpet av dagen?

For alt jeg vet refererer Coca Cola kanskje bare til hvor stor del av kaka de tar ansvar for i det skakkjørte gjennomsnitlige daglige sukkerinntaket vårt, som jo for øvrig har ført til at overvekt er en av våre nye folkesykdommer. Da kunne de med hell formulert dette ansvaret noe tydeligere enn via den kryptiske veiledende daglig inntak.

Jeg ser med forventning frem til svaret fra Coca Colas PR-avdeling.

Et forbrukerpolitisk hull

Forbrukerombudet skriver i et brev av 27.04.2009 til meg at de opprettholder standpunktet om å ikke ta min klage på markedsføring av GPS til realitetsbehandling. Begrunnelsen må være en liten perle for den som måtte ønske å forske på effektivitet i offentlig forvaltning: "Dessverre har vi ikke tid og ressurser til å behandle saken. Dersom det hadde vært grunnlag for å ta dette opp med Expert, så måtte vi også ha tatt forholdet opp med alle andre formidlere av GPSer. Dette ville vært et svært tidkrevende arbeid". Alt i alt avdekker min klage et forbrukerpolitisk hull i forvaltningen.

Et svært tidkrevende arbeid? Hva sier det ikke om Forbrukerombudet når de ikke engang vil svare på om markedsføringen av GPS foregår innenfor gjeldende regelverk. Situasjonen for GPS er jo direkte sammenlignbar med markedsføring av mobiltelefoner, hvor bransjen er pålagt å opplyse om total pris for telefonen inklusive abonnementskostnader i bindingstiden. På samme vis burde markedsføringen av GPS inkludere opplysninger om hva det vil koste å oppdatere kartet i for eksempel de kommende fem år.
I denne saken kunne Forbrukerombudet nøyd seg med å sende et brev til elektroforhandlernes interesseorganisasjon, HSH. Her kunne ombudet påpekt at de etter en henvendelse fra en privatperson hadde blitt gjort kjent med at en forhandler av GPS ikke hadde gjort oppmerksom på at hva oppdatering av kart ville koste. Ombudet kunne føyd til at saken foreløpig ikke var realitetsbehandlet, men at ombudet ville anse det som positivt for publikum hvis prisen på kartoppdatering ble inkludert i markedsføringen og varslet at ombudet ville se nærmere på saken ved første anledning.
Når Forbrukerombudet avviser en sak av interesse for titusener, kanskje hundretusener av nordmenn, avdekker dette et hull i forvaltningen. Min henvendelse er prinsipiell og passer derfor ikke i Forbrukertvistutvalget. Sivilombudsmannen tar ikke i saken, og viser den til nevnte utvalg. Overordnet departement ville trolig bare gjespet over hele temaet og selv om jeg personlig mener saken er viktig, er den tross alt ikke dimensjonert for Stortingets familie- og kulturkomite.
Forhandlerne av Garmin, MIO, Navigon og Tomtom kan fortsette markedsføringen av GPS uten at verken de eller utsalgsstedene nevner et ord om hva oppdatering av kart koster. Dette er sikkert hyggelig for elektrobransjen, men desto mindre hyggelig for titusener av kjøpere av GPS.