Mitt helsenorge – med spesiell vekt på tobakkspolitikk

Som varslet i en tidligere blogg, kommer her Mitt helsenorge. Dette er en slags oppfølger til bloggen Mitt miljønorge, som faktisk nådde helt opp til å bli postet på Miljøpartiet De Grønnes Facebook-side.

Bli med til tobakksnorge 2020!

Røyk på resept: Røykere og snusere får ikke tak i tobakk uten å oppsøke lege og problematisere sin avhengighet. I samråd med legen forsøker røykeren å legge opp en plan for å slutte og i nedtrappingstiden skriver legen ut resept på tobakk.

Nikotin etter avhengighet: Legen vurderer i samråd med pasienten hvilken type tobakk pasienten skal få resept på. Nikotin-, karbonmonoksid- og tjærekonsentrasjonen i sigarettene bestemmes i samråd med legen.

Sigarettmerkene forsvinner: Tobakken på apotekene leveres ut i nøytral ”blå-hvit” innpakning og sigarettmerkene fjernes fra hyllene. Dermed forsvinner også all attraktiv og stilskapende emballasje. Røykerne vil ikke lenger røyke Prince eller Marlboro, men en kaldt deklarert mikstur av nevnte giftstoffer.

Tobakk til kostpris: De ekstremt høye avgiftene på tobakk fjernes, og tobakken selges til produksjonspris i likhet med andre (medisinske) preparater. Hensikten med dette er å vise samfunnsmessig solidaritet med røykerne. De er nemlig ofre for tobakksindustrien og i overveiende grad personer med lav utdanning og lav inntekt. Deres røyking skjer uavhengig av hva tobakken koster, og myndighetene har innsett at de høye kostnadene ved tobakksbruk kun fungerer som en ekstra belastning for en allerede underprivilegert gruppe.

Røyking blir tungvint og vanskelig: Røyking på offentlig sted forbys. Resultatet av dette er at røykerne må trekke inn i boliger eller til mer eller mindre øde steder med lite ferdsel. (Som en utilsiktet effekt av dette stiger Frp markert på gallupene i 2017 og hele programmet Tobakksnorge 2020 vil vakle.)

Reklame for nikotinavvenningsprodukter slik som tyggegummi forbys: Årsaken er at disse medikamentene bidrar til å skape et inntrykk av at nikotinavhengighet både er normalt og et permanent fenomen.

Taxfree-salget opphører: Dette absurde systemet som gjør flyturer til en orgie i tobakk og alkohol avlyses. På overtid, spør du meg (eller andre festbremser). Maken til uetisk impuls for å stimulere ferge- og flytrafikken skal du lete lenge etter.

Og der tenker jeg røyken er rimelig stumpet. En faglig kommentar fra Monica hvis jeg er heldig? Klokken er ni. Det er natt.

Politiet er purret

Etter to uker har Politiet ikke engang bekreftet at de har mottatt mine spørsmål om tomgangskjøring. Nå må det naturligvis understrekes at Politiet har viktigere ting å drive på med enn å svare stormannsgale bloggere om spørsmål knyttet til dere private miljøagendaer. Men det var politiet som begynte med å stoppe syklister som sykler på rødt!
Syklistkontrollene må tolkes som et uttrykk for at blodet ikke spruter like mye alle dager i Oslo politidistrikt. På disse dagene passer det bra å stoppe risikosøkende syklister som sykler på rødt, men politiet kan vel bruke de samme dagene til også å stoppe motoren for eksempel på noen av byens taxier som vedvarende går på tomgang. Henvendelsen til Politiet er purret. Følg med, følg med.

Etter oppfordring: Mitt miljønorge

Nå som Norge så ettertrykkelig har stemt miljøpartiene SV og Venstre nord og ned i årets stortingsvalg, er det kanskje paradoksalt å lansere Mitt miljønorge. Men etter utallige oppfordringer (eller nærmere fra bestemt Ola på jobben) vil jeg her beskrive Mitt miljønorge, slik det bør være.
Sykler: Merverdiavgiften på sykkelreparasjoner fjernes naturligvis. Dette vil stimulere både til sykling og gjenbruk av sykler og vil koste forsvinnende lite på statsbudsjettet, omtrent like mye som fem meter motorvei, vil jeg anta. Simpelt sykkeltyveri straffes med en strafferamme på tre til fem år, med minimum ett års utbetinget fengsel. Og så en liten perle (ikke sant, Jørund): Sykler til under kr 4000 forbys importert og solgt. Årsaken er at billigsyklene stimulerer til en uheldig bruk og kast-kultur. Naturligvis vil også veinettet bli dramatisk omgjort til å passe syklister. Gatene i bysentrum vil endres til rene sykkeltraseer. (Dette vil nok slå an i mange miljøer, ja.)
Biler: Drivstoffprisen stiger fra dagens tolv kroner til 30 kroner. Annenhver søndag er bilfrie dager. All bruk av bil som ikke er nødvendig for redde liv eller helse, forbys. Vi klarte det i 1972. Dette vil bli fantastiske og stille dager, som vil gi folk nye perspektiver og opplevelser. (Folk vil jo bli gale av raseri, så jeg trenger nok å styrke politiet en smule i introduksjonsfasen.)
Flytrafikk: Her vil det bli helt nye tider, eller skal vi si gamle tider. Flybilletter skal indeksreguleres til å koste det samme som de relativt sett gjorde på 50-tallet. Da snakker vi om at billettene blir omtrent ti ganger så dyre som i dag. Markedsføring av flyreiser forbys ved lov, på lik linje som loven mot markedsføring av tobakk og alkohol. Her tror jeg nok at vi trenger enda mere politi, ja helst døgnkontinuerlig vakthold for å beskytte regjeringen og spesielt miljøvernministeren.
Sånn kunne jeg fortsatt, men det holder kanskje i første omgang. Neste episode: Mitt helsenorge – med spesielt blikk på tobakkspolitikken.

Motorpsycho!

Aftenposten melder at politiet i en bred offensiv nå har bøtelagt syklister som sykler på rødt lys. Jeg skal ikke argumentere for at syklister bør få sykle på rødt, men heller be om at vårt handlingsdyktige politi også vurderer å banke på ruten på hos noen av de tusenvis av bilførere som lar bilen stå og gå på tomgang. Nå har pedalkraften fått refs, det er på tide å se på borgerne med motorpsycho.
I dag har jeg derfor bedt politiet i Oslo om svar på følgende:

• Hvor mange ganger i år har politiet reagert og/eller aksjonert overfor bilister som lar bilen gå på unødvendig tomgang?


• Hvor mange bøter er utstedt og hvilken størrelse er det på disse bøtene?


• Hvis politiet ikke har utførte nevnte aksjoner, har politiet planer om slike aksjoner mot bilister som kjører på unødvendig tomgang i inneværende år?
  

Bildet er lånt fra Environmental Defense Funds (USA) kampanje for å redusere trafikkbelastningen i New York.

Marginal politisk interesse for å dempe julehandelen

Interessen for å dempe det kommersielle preget på julen ved for eksempel å endre ordningen med halvt skattetrekk på lønnsutbetalinger i desember, er helt marginal. Det eneste partiet som er direkte positive til et forslag om å endre ordningen er Miljøpartiet De Grønne, mens Venstre antyder at de er villige til å vurdere en frivillig ordning både for arbeidsgiver og arbeidstaker.
En frivillig ordning vil absolutt være et fremskritt, siden ordningen har vært lovpålagt siden 1952. Men Norges største partier er ikke akkurat på gli for å realisere dette. Både AP og Frp konstaterer med utvetydig klarhet at denne ordningen har kommet for å bli. Krf har ikke tatt stilling i saken, mens Høyre og Senterpartiet ikke svarte på spørsmålet.
Det mest underholdende svaret kommer fra SV. Partiet begrunner sitt ønske om å bevare ordningen med at ”Å fjerne halv skatt i desember, ville bare ført til en liten reduksjon i skatten resten av året. Å ha halv skatt i desember, er derfor noe SV ikke kommer til å fjerne.” SV legger altså vekt på rent økonomisk-administrative forhold knyttet til ordningen og ikke de sosial- eller forbrukspolitiske. Dette er overraskende fra et relativt lite parti som har råd til å tenke radikalt. Enda mer overraskende er den rendyrkete liberale fortsettelsen av argumentasjonen: ” Hvis man ønsker å ikke bidra til økt materialisme i høytiden, kan man jo gi bort til veldedige organisasjoner det beløpet du vanligvis ville betalt i skatt.” Her parkerer SV statens mulighet til å legge lønns- og forbrukspolitiske føringer og legger det politiske initiativ over på individet. Interessant å høre en slik type argumentasjon fra SV, for dette ville jo absolutt gått hjem også i konservative politiske kretser i Sveits.
Kun to partier viser den nødvendige bevissthet om den aktuelle problemstillingen, altså Miljøpartiet De Grønne og Venstre. Å legge vekt på den beskrevne saken når du går til urnene 14. september er likevel en mager politisk motivasjon. Men du kommer ikke unna at saken faktisk gir en indikasjon om de politiske partienes endringsvilje både i forbindelse med lønnspolitikk, forbrukspolitikk og miljøpolitikk.

Lønnsfest i desember: Slik svarte partiene

Tidligere i år varslet jeg at jeg ville be de politiske partiene om å tilkjenngi deres holdning til ordningen med halvt skattetrekk i desember. Se min henvendelse og svarene fra partiene under:

Likelydende henvendelse til norske politiske partier

Siden 1950-tallet har norske lønnsmottakere fått utbetalt desemberlønn med halvt skattetrekk. Ordningen hadde muligens en hensikt for femti år siden, men i dag fremstår ordningen for undertegnede som en uheldig statlig impuls for å øke det kommersielle preget på en høytid som fra før av nærmest er ødelagt av materialisme. I forbindelse med en debattartikkel om halv skatt i desember, ber jeg om at de partier som eventuelt synes at dagens ordning bør avvikles om å melde dette til meg slik at jeg kan referere til dette i artikkelen.

Slik svarte partiene:

post@arbeiderpartiet.no: Arbeiderpartiet har ingen planer om å avvikle ordningen med halv skatt.
frp@frp.no: FrP har ingen planer om å endre ordningen med halv skatt i desember.
krf@krf.no: Dette er ikke en problemstilling som har vært diskutert hos oss i det siste. Vi har
dermed ikke tatt noe spesielt initiativ i dette spørsmålet.
mdg@mdg.no: Vi har ikkje teke stilling til dette, men eg ser umiddelbart poenget ditt, vi skal
neppe gå i mot ei endring her.
raudt@raudt.no: Rødt ønsker generelt å senke skatten på arbeid, og øke kapitalbeskatningen. Derfor ønsker vi fortsatt at vanlige lønnsmottakere skal betale mindre skatt i desember, en måned der mange reiser på ferie og bruker litt ekstra penger - ikke bare på varer, men også på opplevelser.
post@sv.no: Å fjerne halv skatt i desember, ville bare ført til en liten reduksjon i skatten resten av året. Å ha halv skatt i desember, er derfor noe SV ikke kommer til å fjerne. Hvis man ønsker å ikke bidra til økt materialisme i høytiden, kan man jo gi bort til veldedige organisasjoner det beløpet duvanligvis ville betalt i skatt.
venstre@venstre.no: Venstre har ikke noe bastant syn på ditt spørsmål, men vi er åpen for en ordning hvor arbeidstagerne/skattebetalerne selv kan få bestemme om de vil ha halv skatt i desember eller om den samlede skatteinnbetaling skal deles likt over alle måneder.

Ikke besvart: politikk@hoyre.no
Mottatt, men ikke besvart: epost@sp.no

Hvorfor halvt skattetrekk i desember?

Som kjent avklarte jeg tidligere i år at lønnstakere i Norge skal utbetales desemberlønn med halvt skattetrekk enten de ønsker dette selv eller ikke.
I et brev fra Finansdepartementet til meg datert 18. august 2009, heter det at: ”Av forarbeidene til skattebetalingsloven 1952 går det frem at Landsorganisasjonen (LO) satte som betingelse for sin tilslutning til lovforslaget at det ble gjennomført en ordning med trekkfritak for lønnstakerne i forbindelse med jul, påske og sommerferien. Det fremkommer av forarbeidene at Finansdepartementet hadde store betenkeligheter ved å bryte med prinsippet om at forskuddstrekk skal foretas ved hver lønnsutbetaling, men på grunnlag av fritaksreglenes betydning ”sosialt sett” (Ot. Prp. nr. 17 (1951) side 42) gikk departementet likevel inn for delvis trekkfritak i lønn før jul”.
Fra autoritativt juridisk hold får jeg supplert at ”mitt inntrykk er at dette ble innført nærmest for å sikre at folk hadde penger til å dra på sommerferie (trekkfrihet i juni) og å feire jul (halvt trekk i desember). ”
Alt tyder på at ordningen med halv skatt skyldes at LO ønsket at (arbeids-)folk skal ha nok penger til jul. Dette kan man kanskje forstå. For 57 år siden var inntektsforskjellene i samfunnet mye større enn i dag. Loven ble vedtatt i en tid hvor far var tilfreds hvis han fikk et slips i julegave mens mor jublet over en gryte i rustfritt stål. Tidene har forandret seg dramatisk. I dag opplever vi et uholdbart overforbruk med julen som et rituelt klimaks. Bør staten bidra til dette med en lovfestet juleimpuls? Hva mener de politiske partiene?