Usannsynlig innbo er bortkastet å forsikre

Forsikringsselskapene gir deg erstatning etter en beregning av innboets verdi og ikke etter forsikringssummen. Du som tror at du får utbetalt hele forsikringssummen når det brenner, tar feil.
Fra finansnæringens standpunkt er det nemlig å forstå som svindel hvis du skulle få utbetalt mer enn det du kan sannsynliggjøre at du hadde av innbo etter en brann.

Det behøver ikke se ut som svindel fra kundenes ståsted. På den ene siden kan du gjeldsforsikre og uføreforsikre deg og forvente en konkret utbetaling hvis uhellet er ute. Mange tror at innboforsikring også fungerer slik: Hvis det brenner får jeg utbetalt en forhåndsbestemt sum som gir meg en god start til å kjøpe innbo i nytt hus. Men nei, det er feil. Du får utbetalt en sum som tilsvarer det forsikringsselskapet samtykker i at du hadde i huset og selfølgelig ikke mer enn verditaket du har betalt for via premien.
I en e-post skriver Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH):
"Når det gjelder innboforsikring og forsikringssum så er det viktig at forsikringssummen gjenspeiler reelle verdier og at det er reelle tap som erstattes. Dokumentasjon og sannsynliggjøring av tap må løses i hvert tilfelle. For eksempel kan det hende at man ikke kan vise kvitteringer hvis huset er brent ned. Sannsynliggjøring må da skje på alternativ måte."
Det er trist hvis vi har et samfunn hvor det er grunn til å frykte at folk ville brenne ned sitt eget hus for å heve en innboforsikring. Det er jo denne type logikk som ligger bak forsikringsselskapenes krav om sannsynliggjøring. Jeg tror imidlertid at en betydelig del av den norske befolkning tror at de får utbetalt summen de er forsikret for hvis det brenner. Å betrakte disse som svindlerisk innstilte er en fremmed tanke for meg. De forestiller seg bare at de ved en eventuell brann vil motta et oppgjør fra forsikringsselskapet som er avklart på forhånd. Men der tar de altså fullstendig feil.

Lauritz.com: Her er den virkelige kostnaden

Har det hendt at du for eksempel har funnet et supert gulvteppe på en av de danske filialene av lauritz.com og lurt på hva prisen egentlig blir - ferdig levert hjem til Norge? Her er endelig kalkulatoren som gir deg et realistisk overslag. Se hvordan et tilslag på NOK 1250,- ender med en total på NOK 3254,-!
Import av varer er et godt eksempel på et område med uoversiktlig og meningsløst byråkrati. Jeg skal ikke gå i dybden av denne materien, men bare konstatere at du skal holde tungen rett i munnen når du kjøper en vare på nettsteder i utlandet.
For å kunne bruke kalkulatoren under, må du hente inn fraktkostnad og valutakurs. Hvis du forsikrer varen, må kostnaden for dette også avklares.
Fordi blogspot ikke tillater vedlegg, har jeg lastet opp excel-filen på en ekstern server. Du laster denne ned på egen risiko. Jeg har naturligvis selv testet savefile.com og dette og har ikke medført noen problemer.
(Ønsker du ikke å laste ned filen, følg denne oppskriften: Forutsett eks. DKK 1250 for et gulvteppe, legg til hammerslag kr 50 og 20 prosent gebyr. Legg til frakt. Summer og regn om til NOK. Legg til 25 prosent moms og NOK 207 i fortolling. Total: NOK 3254,- )
Jeg tar rutinemessig forbehold om regnefeil og/eller andre feil i kalkulatoren.

Lykke til med både budgivning og beregning.
Last ned kalkulatoren her: http://www.savefile.com/downloadmax/1982420

Legg inn ditt eget bud i feltet øverst og totalen beregnes automatisk. Pass på å oppdatere med fraktkostnad og valutakurs.

NRK må publisere datamateriale

Etter at jeg i flere måneder har etterspurt underlagsmateriale til en nyhetssak publisert av NRK i oktober i fjor, klaget jeg saken inn til Kringkastingssrådet, som behandlet den 22. januar. Kringkastingsdirektør Hans-Tore Bjerkaas svarte at min klage var berettiget og at NRK fremover vil publisere datamaterialet de bruker i nyhetssaker.
Hør svaret her


I det aktuelle nyhetsinnslaget 26, oktober 2008 konkluderte journalisten om Oslo-folks holdninger til innvandrere. Hun opplyste ikke om tallgrunnlaget, men i Kringkastingsrådet kom det frem at det var på "rundt 200". Usikkerheten knyttet til meningsmålinger er i utgangspunktet høy. Når journalister i tillegg reduserer kritisk minimum for statistiske utvalg fra 1000 respondenter til 200 respondenter, kan man undre seg over hva som foregår i redaksjonene.
Det aktuelle NRK-innslaget er forsatt tilgjengelig her
Journalisten som produserte det aktuelle innslaget unnlot av ukjent årsak å sende meg saksunderlaget, altså Norstats datamateriale. Forklaringen kan være nettopp at journalisten hadde utilstrekkelig grunnlag for å publisere innslaget og dermed ikke ville blamere seg selv og NRK.
Det finnes meg bekjent ikke noen omforent minimumsgrense for hvor stort et utvalg en undersøkelse må ha for å være gyldig. Omkring tusen spurte er imidlertid fast prosedyre for meningsmålingsfirmaer. Spesielle forhold skal ligge til grunn hvis et lavere utvalg aksepteres. Når NRK konkluderer om Oslo-folks holdninger etter å ha spurt "rundt 200" personer, kan man jo gjøre seg en del betraktninger om verdien av en slik undersøkelse.

Utdrag fra Bjerkaas' svar:
"Klageren har helt rett i at vi må legge ut bakgrunnsinformasjon om metode og utvalg på nett. Det er vi helt enige i og det er en grunnpremiss som ikke er til stede her"
"Det lokale utvalget i Oslo er på rundt 200. Det gjør undersøkelsen mer usikker med et såpass lite utvalg og nettopp av disse grunner er det viktig å legge ut bakgrunnsdata.”
Bjerkaas bekreftet overfor Kringkastingsrådet at underlagsmaterialet fremover vil bli lagt ut sammen med nyhetssakene på nrk.no.

Telenor-saken løst

22. januar tikket endelig nyhetsbrevet fra Telenor ASDL inn til riktig e-post-adresse. Den tidligere omtalte saken i min blogg synes dermed løst. Telenor har beklaget saken overfor meg, men ikke gitt noen forklaring på hvorfor det måtte ta et år å endre min e-postadresse i kunderegisteret. En sak til skrekk og advarsel.

Regjeringen hjelper boligselgerne

Regjeringen har foreslått å åpne finn.no for folk flest, slik at vi ikke blir nødt til å bruke eiendomsmeglere for å markedsføre boligen vår. Eiendomsmeglerne skal slite med å finne gode grunner for at de skal få beholde monopolet, men forsøkene er allerede i gang.
I reklamebladet EiendomsMarkedet 16. januar, sier styreleder Stein Drogseth i Eiendomsmeglernes forening at "eiendomsmeglerbransjen har lite å frykte. Det er forbrukerne som kan komme til å bli utsatt for villedende reklame". Det er en frisk påstand at folk flest er mer tilbøyelige til villedende markedsføring enn eiendomsmeglerbransjen selv. Bransjen er beryktet for sin svulstige språkbruk og er som fluepapir på bråkjekke kremmere.
Man behøver ikke lese mange prospekter før man skjønner at målet i eiendomsbransjen er å få selv det minst attraktive objekt til å bli en ”sjelden mulighet med stort potensial”. Selv kjøpte jeg en treroms leilighet for 15 år siden. Megleren lo da jeg spurte om drenering, byggeplaner på nabotomten og takets kvalitet. ”Alt er tatt hånd om”, smilte han. Men etter innflytting begynte byggearbeidene på nabotomten, vannet piplet inn i vaskekjelleren og det lekket gjennom taket. Et interessant eksempel på forbrukervern. Jeg fikk for øvrig kr 10 000 i erstatning fra selgeren.
Forslaget fra Regjeringen fortjener honnør av flere årsaker. Det viser publikum at politikk ikke bare er høytsvevende og uforpliktende retorikk, men også innebærer handlekraft og konkrete løsninger på de problemene publikum erfarer i hverdagen. Forslaget er også positivt fordi finn.no har tydelige monopolistiske trekk og derfor bør følges svært nøye.
Vi kan i mange tilfeller ha nytte av eiendomsmeglere, men dette gjelder spesielt ved salg av større eiendommer hvor det er mye å holde oversikt over. En mellommann kan være nyttig når verdier for millioner skal skifte eier, men det juridiske ansvaret er likevel alltid ditt.
Forslaget fra regjeringen innebærer jo heller ikke å fjerne boligtaksten. Denne har til hensikt å påpeke objektets sterke og svake sider samt anslå en verdi. Så lenge taksten opplyser om de formelle sidene ved objektet, er jo meglernes rolle først og fremst å gjennomføre budrunden. Dette burde ikke være en umulighet for en privatperson.

For deg som skal selge en toroms andelsleilighet i et veldrevet borettslag på Sinsen, er eiendomsmeglere et kostbart mellomledd. For deg vil Regjeringens forslag bety at du ved å selge selv vil kunne spare penger. Nærmere bestemt vil du kunne spare omtrent like mye som du alternativt ville brukt på en eiendomsmegler.

Superverktøy i Skandiabanken

Sliter du med å få oversikt over økonomien? Nå har Skandiabanken kommet oss i møte og lar deg søke etter hva du har betalt til forskjellige mottakere i løpet av en periode på ett år. Dog må betalingene har blitt foretatt fra konto til konto.

Når du skal sette opp årlige budsjetter over løpende utgifter, er det ofte vanskelig å få oversikt over hvilke regninger som forfaller når, og med hvilke summer. Budsjettering for et kommende år kan være vanskelig. Skandiabanken nye løsning gjør budsjettering mye enklere. Selv giganter som Postbanken kan ikke tilby denne nyttige funksjonaliteten. Dette er vanskelig å forstå, for dette er et svært godt verktøy for privatøkonomien.
Det avanserte søket lar deg se totale enkeltvise overføringer til hver enkelt mottaker. Strømregninger, telefonregninger og kommunale avgifter kan enkelt søkes opp under "avansert søk". Foreløpig kan du ikke legge sammen summen i nettleseren eller eksportere til Excel. På den eminente chat-tjenesten svarer Skandiabanken at det sistnevnte skal vurderes. På sikt kan vi kanskje også se hvor mye vi har betalt til Rimi i løpet av året?

Åpent brev til Telenor

Telenors oppdatering av e-postadresser i kunderegisteret
I januar 2008 bestemte jeg meg for å legge ned min e-post-adresse harald@mediefeber.no og flytte all min post over til min nye adresse. Et år senere har jeg helt smertefritt lykkes med å endre min e-post-adresse i femti forskjellige registre (pluss personlige kontakter) mens e-postadressen i Telenor fortsatt er feil. Den fremstår som riktig i databasen, men all e-post med informasjon og nyheter om ADSL tikker fortsatt inn til feil adresse.
Telenor har flere ganger konstatert at ”nå kan vi bekrefte at adressen er endret”. Selv etter et år har ikke Telenor klart å oppdatere min e-postadresse. Hvor vanskelig skal en slik oppgave egentlig være? Hvor mye tid skal en privatperson bruke på dette?
Etter en del frustrasjon, sendte jeg i sommer et brev per post hvor jeg ba om å få oppdatert adressen og fikk deretter beskjed om at saken var løst:
Subject: Henvendelse vedørende endring av epost adresse
Hei! Vi viser til ditt brev mottatt 28.02.08 og bekrefter at din epost adresse ble endret til xxx(at)online.no den 22.02.08.
Vennlig hilsen Cathrine Hansen, Telenor Kundeservice
Men e-postene fortsatte å tikke inn til feil e-postadresse. Saken har fortsatt status som uløst, selv om jeg tre ganger har fått formell beskjed om at den er løst.
Er dette en holdbar praksis overfor Telenors kunder?
Jeg fikk i høst endelig kontakt med saksbehandler Tommy Eliassen og gjengir her noen utdrag av kommunikasjonen med ham:

14. august: Jeg må bare beklage at årsaken til at du ikke har fått noe tilbakemelding, er at jeg ikke har fått noe beskjed fra den jeg meldte feilen til. Jeg har nå purret dette. og venter på svar.
12. september: Da har jeg snakket med de en gang til. De ser nå ut til å ha rette feilen. Så nå håper jeg på at det skal funke.
28. september: Jeg har nå send hele mailen din videre til min kontakt anngående dette problemet. Jeg har også forespurt om de kan ta direkte kontakt med deg.
9. desember: Jeg fikk mailen og har videresendt den til de som skulle ha ordnet dette for lenge siden.
Jeg har mistet oversikten over hvor mange ganger jeg nå har henvendt meg til Telenor for å få løst saken. Jeg har flere ganger bedt om få kontakt med vedkommende som har ansvaret i saken, men har ikke lykkes med dette. Jeg håper nå at rette vedkommende tar tak i denne saken.
Mitt eksempel viser at Telenor på et eller flere områder har kritiske problemer knyttet til registrering av kunders e-postadresser. Kundeservicen i denne saken er svært betenkelig.
Jeg ber om en tilfredsstillende forklaring og naturligvis også en umiddelbar løsning.

Vennlig hilsen
Harald Nyquist

Kopi: Forbrukerombudet, Postboks 4597 Nydalen, 0404 Oslo