NSB liker ikke sykler

Det skal godt gjøres å inkludere NSB i sykkelferien din, i hvert fall hvis du setter kursen mot Sverige. Systemet er så kronglete at man kan lure på om NSB opererer med en intern instruks om å gjøre det vanskeligst mulig å ta sykkelen med på ferie.
Hvis du har tenkt deg på sykkelferie i Sverige og har lyst til å reise et klimagassheldig alternativ slik som tog, bør du notere deg følgende:
· Du kan ikke reservere plass til sykkelen din
· Det er plass til maksimalt fem sykler i hvert togsett
Du kan sammenligne NSBs betingelser med å stille opp på Gardermoen og få vite at det er plass til deg på flyet, men ikke til bagasjen din.
På kryptisk vis opplyser NSB imidlertid om at ”det er per idag kun våre fjerntog som harplassreservasjon for sykkel.” NSBs nettsider sier ikke noe om hvordan de definerer et fjerntog, men en reise til Gøteborg er tydeligvis å regne som en kort tur.
Det er mulig NSB synes at det er kort til Sverige, men for noen av oss er det likevel så langt at vi ville satt pris på om NSB gjorde det litt enklere å ta med sykkelen på toget. På familiens sykkeltur i Danmark i fjor, var alt lagt strålende til rette for å ta med sykkelen. Her har NSB svært mye å lære
Les NSBs inspirerende nettside om tog og sykkel her
Så kan du også se de noe mer inspirerende nettsidene om å ta med sykkel på toget i Danmark her

Oj, så sensitivt

Vil du kommunisere med Nav, kan du glemme e-post. Navs sikkerhetsinstruks sier at Nav ikke har anledning til å motta eller sende sensitive opplysninger per e-post. Landets banker og advokatkontorer behandler daglig like sensitive spørsmål som Nav, men på grunn av konkurransen i markedet kan de naturligvis ikke avskrive å la kundene kommunisere per e-post.
Hvis du for eksempel ønsker å sende en e-post for å få tolket ordlyden i et vedtak, blir dette alt for sensitivt for Nav. Bekreftelsen på dette kom i svaret som fulgte av saken jeg tok opp i bloggen Kommunikasjon i Nav-stil
Her pekte jeg på det paradoksale i at Nav-reformen er opprettet for å gi brukerne bedre tjenester, samtidig som at e-post-adressen til din egen saksbehandler gjøres utilgjengelig.
I svaret fra Nav opplyses det at de ikke sender e-poster fordi innholdet kan være sensitivt. Vel, her burde det faktisk være mulig å utøve skjønn. Det gjør landets banker, legekontorer og advokatkontorer. Brevet fra Nav til meg er for sikkerhets skyld unntatt offentlighet, selv om det kun handler om praksis i Nav og ikke mine personlige anliggender. Man får unnta det man kan unnta.
Ved å sperre for muligheten til e-postkommunikasjon med brukerne, beskytter Nav sine tusenvis av saksbehandlere fra pågang fra brukerne. De hever samtidig terskelen for kommunikasjon.

Ved en slik innstilling til e-post sier Nav:
· Vi bestemmer hvordan vi skal kommunisere med deg
· Vent på oss til vi er ledige for deg
· Nav består ikke av enkeltpersoner med e-postadresser. Nav er en organisme.
· At e-post er effektivt for deg, betyr ikke at du kan forvente at vi bryr oss om dette
· Vi er ikke noen service-bedrift, vi er Nav.

Det hadde vært interessant å se hvor lenge en konkurranseutsatt virksomhet kunne praktisere på samme vis uten å måtte lukke dørene.

Debatt om Finn på Finn

Finn labs fører debatten om annonsers liggetid videre. Dette skjer på bakgrunn av min blogg Tretti bortkastete årsverk. Du kan følge debatten her og gi din stemme i spørsmålet. Takk til Finn for at dere er sporty og kjører debatt :)

Hvordan varme kloden opp

Restauranten Dinner gjør sitt for å varme kloden opp gjennom sin flotte utevarmeløsning for røykere. Det sitter riktignok ingen og røyker her, men vi som går forbi får jo et streif av varme fra ovnene. Det trenger vi jo i de hutrende kalde ti varmegradene som det er i hovedstaden i dag.
Det blir vel neppe noen miljøpris til Dinner i år? Men Philip Morris sender nok en takk.

Økobrus på plass i elegant stillhet

På utvalgte (?) Rema-butikker kan du nå kjøpe tre forskjellige typer Debio Øko-brus. Produsenten bak er Grans. Ikke akkurat verdens sunneste produkt, men det er jo veldig sjarmerende med nye fine Debio-varer.
Så lenge norsk næringsliv på en eller annen måte bidrar til å svekke den aggressive støyen fra Coca Cola, skal jeg være glad.
Det pussige er at Økobrusen er på plass i butikkene uten noen som helt lansering. Den foreløpige stillheten omkring produktet er perfekt. Deilig!

Ved en slik stille lansering skaper Grans en dobbeltkontrast til ordinær brus-markedsføring. Her er det både lagt vekt på sunnhet og på vareprat i sosiale sammenhenger. Spre ordet :-)

Fellesorganisasjonen for økologisk produksjon og forbruk, Oikos, har undersøkt saken og ikke funnet spor etter lansering verken fra Grans eller Rema. Enkelte bloggere kritiserer designet, men jeg deler absolutt ikke den meningen. Dette er profesjonell og fullkommen design. Produktene er gode å hvile øynene på.
Jeg har stilt flaskene ut på kontoret mitt og mange besøkende har gledet seg over de nye fine flaskene.
Men når alt kommer til alt er økobrus bare en variant av hva svenskene så korrekt kaller sockerdrycka. Økobrus kan vi drikke til fest. For øvrig kan vi drikke vann fra springen.

Klagen opp i styret 16. april

Klagen på manglende publisering av datamateriale på nrk.no som jeg sendte til Kringkastingsrådet kommer etter alt å dømme opp i rådets møte 16. april. Det er all grunn til å se nærmere på saken. At datamateriale ikke blir publisert, synes nesten som regelen fremfor som unntaket. I dag ble saken Flere kjøper svart arbeid publisert, og den tilhørende Gallup-undersøkelsen glimret med sitt fravær.

Kampen for kvalitet i NRK fortsetter: Ny klage til Kringkastingsrådet

I går publiserte NRK resultatene fra nok en meningsmåling uten samtidig å gjøre datamaterialet tilgjengelig for publikum. På bakgrunn av denne tredje nyhetsartikkelen som publiseres i strid med kringkastingsdirektørens løfte i januar, foretar jeg en kort presentasjon av hver av de tre nye sakene jeg har registrert siden saken ble behandlet i Kringkastingsrådet og samtidig en kort problematisering av hver sak:

8. februar 2009: - Private barnehager er bedre enn de kommunale I artikkelen fremheves private barnhager som bedre enn de kommunale. Datagrunnlaget fra undersøkelsen er ikke publisert. Ved egne undersøkelser finner jeg frem til datamaterialet. Det viser seg for eksempel at 89 prosent er svært/meget fornøyd med kommunale barnehager mot 92 prosent for private barnehager. Hele tre prosentpoengs forskjell på kommunale og private barnehager, altså. Oppslaget holder etter min mening ikke tilstrekkelig kvalitet og er like betenkelig som NRK-innslaget i november der datagrunnlaget for en Oslo-vinkling var "omkring 200 respondenter". Les hele kommentaren her


8. mars 2009: Fremskrittspartiet er mest synlig I artikkelen heter det at Fremskrittspartiet på flere områder er "best i klassen" når det gjelder å håndtere media. Datagrunnlaget fra undersøkelsen er ikke publisert. Journalisten svarer heller ikke på min forespørsel om hvorvidt datamaterialet kommer til å bli publisert. Dataleverandøren er obskur og undersøkelsesresultatene burde absolutt blitt lagt frem til allment innsyn. Les hele kommentaren her

9. mars: Til kamp mot umulig byråkrat-språk I artikkelen heter det "I en fersk spørreundersøkelse fra TNS Gallup svarer én av tre nordmenn over 15 år at offentlige skjema er vanskelige å fylle ut.". Datagrunnlaget fra undersøkelsen er ikke publisert. I denne siste artikkelen er det publisert tre nett-TV-klipp og fire PDF-skjemaer, men gallupen skal vi av en eller annen årsak ikke få se. Hvorfor ikke?

De overordnede kravene til NRKs allmennkringkastingstilbud, dvs. til både kjernetilbudet og annen redaksjonell virksomhet, framgår av vedtektene § 3-3:

"Det samlede allmennkringkastingstilbud skal via fjernsyn, radio og interaktive medier eller liknende sikre den norske befolkningen et bredt tilbud av programmer og tjenester. I tilbudet skal etterstrebes høy kvalitet, allsidighet og mangfold."

Det er viktig å merke seg at selv om NRK kan påberope seg redaksjonell frihet, kan NRK altså ikke påberope seg frihet fra høy kvalitet. Selv om en vurdering av kvaliteten på nyhetsartikler ikke er en eksakt vitenskap, er det mye som tyder på at både oppslaget i november om holdninger til innvandring og oppslaget i februar om barnehager faktisk ikke holder god kvalitet. Hvorvidt oppslaget om Fremskrittspartiet i mars holder nødvendig kvalitet, er umulig å vurdere siden datamaterialet holdes tilbake. Det samme gjelder oppslaget om byråkrat-språk.

Vi betaler lisens og vi vil ha kvalitet. Vi vil at redaksjonssjefen i NRK heller skal stoppe en sak som ikke er av høy kvalitet, fremfor å publisere den med håpet om at ingen maser om å få se datamaterialet. Er du enig, kringkastingsdirektør Hans Thore Bjerkaas?

Saken blir med dette igjen fremmet for Kringkastingsrådet ved en e-post til rådssekretæren.

(Fotomontasje ved Harald Nyquist. Bildet er lånt lovlig og gratis fra Morguefile.)

Aj aj, Forbrukerombudet

Landets leverandører av GPS kan inntil videre glede seg over at de ikke behøver å informere om hva det koster å oppdatere kartet når de markedsfører GPS. Dette området er nemlig ikke prioritert av Forbrukerombudet.

Som varslet klaget jeg inn markedsføringen av GPS til Forbrukerombudet. I et standardsvar fra ombudet heter det: "Dersom vi får henvendelser som tyder på at det er store problemer i en bransje eller i tilknytning til et fenomen som vi ikke allerede har planlagt å jobbe særskilt med i 2009, vil vi selvfølgelig vurdere å la noen av de planlagte aktiviteter gå ut, på bekostning av det nye. Din klage er ikke av slik karakter at vi vurderer det som nødvendig å gripe fatt i problemstillingen på nåværende tidspunkt."

På bakgrunn av dette svaret har jeg sendt følgende e-post til direktøren som signerte brevet:

Takk for mottatt brev med avvisning av min klage på markedsføring av GPS, nærmere bestemt at GPS markedsføres systematisk uten at bransjen opplyser om hva årlig kartoppdatering koster. Jeg blir litt forundret over at avvisningen ikke er begrunnet i saklig feil i klagen, men i ombudets saksbehandlingskapasitet/prioriteringer. Kan ikke klagen behandles under følgende prioritering (ref. St.prp. 1): "Handel på nett held fram med å auke. Forbrukarombodet vil bidra til at forbrukarane ikkje blir villeidde, osv..."Elkjøp, Expert og de andre fører jo GPS på nett, men unnlater å gi prisopplysninger om oppdatering av kart. Jeg kan evt. sende pekere med eksempler. Jeg ser frem til å høre fra deg.

Det er synd hvis store saksområder prioriteres bort av ombudet. Skulle helsemyndighetene eller ordensmakten gjøre noe tilsvarende, ville det være et klart tegn på svikt i forvaltingen. Det er det kanskje i mitt tilfelle også?

Kvalitetskontrollen i NRK svikter

Nok en gang har NRK publisert en nyhetssak basert på en meningsmåling uten at datagrunnlaget legges ved. Dette skjer til tross for at kringkastingdirektøren overfor Kringkastingsrådet i januar annonserte at datagrunnlaget i meningsmålinger fremover skulle publiseres sammen med nyhetssakene.
Den nye saken med tittelen Fremskrittspartiet er mest synlig, mangler ikke bare de påkrevde grunnlagsdata, men har i tillegg en vanskelig identifiserbar dataleverandør. I teksten heter det bare at spørreundersøkelsen er foretatt blant 400 norske journalister og den er ”utført for PR-barometeret Samfunn Norge”.
Ved forskjellige søk på internett kom jeg frem til at PR-barometeret Samfunn er en kommunikasjonsanalyse utført av konsulentselskapet Aalund Research Center i Århus. De har en norsk representant ved navn Gudbrand Gråbak, men firmaet er så vidt jeg kan se ikke registrert i Norge. Hadde jeg som journalist blitt presentert for en slik undersøkelse og erfart at avsender var såpass obskur, ville jeg slått på varsellampen.
Jeg kan naturligvis ikke utelukke at datagrunnlaget i det aktuelle nyhetsinnslaget holder tilstrekkelig kvalitet. Men i artikkelen hevdes det blant annet at ”Fremskrittspartiet er på flere områder "best i klassen" når det gjelder å håndtere media.” Dette er et svært upresist tema og derfor er det spesielt interessant å se hvordan spørsmålene er stilt.
I tillegg ville publikum naturligvis ha interesse av å se også hvordan andre partier kom ut på undersøkelsen.
Men ingen av disse opplysningene får vi tilgang til, for NRK unnlater å legge ut undersøkelsen for allment innsyn. Jeg opplyser for ordens skyld om at jeg per e-post har spurt journalist Bjørn Grimen i NRK om å legge ut undersøkelsen det refereres til, men jeg har ikke fått svar på henvendelsen.
Når kringkastingsdirektøren gir beskjed om at datamaterialet i meningsmålinger skal publiseres, er det vanskelig å forstå at journalistene har anledning til å ignorere dette. I det hele tatt kommer direktørens klare svar overfor Kringkastingsrådet i et merkelig lys når stadig nye meldinger publiseres uten at datamaterialet legges ved.

Boligprisene: Noe er råttent

Økonominorge jublet i februar fordi boligprisene steg sammenlignet med måneden før. Mens store grupper mennesker blir presset ut av områder de gjerne vil bo i på grunn rabiate boligpriser, synes den dominerende opinionen å være at det er bra for alle i Norge at boligprisene stiger videre.
Boligprisene i Norge har steget kontinuerlig i 16 år. I fjor kom et tilbakeslag, men i de første månedene av 2009 maser Norges Eiendomsmeglerforbund seg uansett til en prisoppgang. For prisene øker fra måned til måned, selv om de er lavere enn til samme pris enn i fjor.
At Norges Eiendomsmeglerforbund er opptatt av å påstå at boligprisene stiger, er selvsagt. Medlemmene deres tjener penger på at prisene er høye, og de tjener mer desto høyere prisene er. Men hva med de aller fleste andre? Jo, vi lider under høye og stigende boligpriser med mindre vi arver en bygård og selger unna og blir multimillionærer.
La oss være enige om ett forhold: Dagens ekstremt høye boligpriser er en tung byrde, spesielt for enslige, ungdom og småbarnsfamilier. Det tapper dem for handlingsrom både i forhold til hvor de skal bo og hvor mye de må arbeide for å betjene lån.
Men likevel kommer denne typen uttalelser fra Kredittilsynet: "Norges Banks rentenedsettelser ser ut til å foreløpig ha stoppet nedgangen i boligprisene. Det er gledelig fordi nedgangen skapte risiko for mange som hadde høy gjeld."
Javel, de som har lånt langt over evne kan altså nyte godt av myndighetenes omsorg. Men er denne gruppen viktigere enn alle dem som ønsker å komme inn på boligmarkedet men ikke har noen mulighet til å klare det? Skal myndighetene helt uproblematisk ta parti for risikokapitalen?
På forespørsel til Norges Bank om de oppfatter det som sin oppgave å sørge for vedvarende prisstigning i boligmarkedet, svarer de meg følgende: "Norges Banks oppgaver er ikke direkte knyttet opp mot prisutviklingen i boligmarkedet, men utviklingen i boligprisene blir også sett på sammen med andre indikatorer når Norges Bank vurderer den økonomiske utviklingen. I forskrift om Norges Bank står det bl.a. at Norges Bank skal fremme prisstabilitet gjennom pengepolitikken."
Så ikke nok med at risikokapitalen har Kredittilsynet med på laget. Også Norges Bank vil legge seg i selen for at prisene skal være stabile, noe som i praksis betyr at de skal stige videre. For prisene kan umulig flate ut i et uregulert marked uansett hvor hyggelig det kunne vært for Norges Bank. Enten går prisene opp, eller så går de ned. En stabil utvikling er derfor at prisene fortsetter oppover. Det er altså i Norges Banks interesse at boligprisene stiger videre. Sjokkerende, men sant.
Hvordan kan det forstående stortingsvalget foregå uten at de politiske partiene setter dette viktige spørsmålet på dagsorden. Hvorfor skal et ungt par med barn stemme på et parti som faktisk ønsker at statlige verktøy som Kredittilsynet og Norges Bank skal stå på for at boligprisene skal stige videre?
Direktøren i Kredittilsynet fortsetter med å si at det er "for tidlig å friskmelde boligmarkedet nå". Da har vi altså offisielt erklært at dagens ekstremt høye boligpriser er friske. Dette må bety at prisene for 16 år siden var syke. Da kostet en treroms på Tåsen en halv million. I dag koster samme leilighet 2,5 millioner, altså fem ganger så mye. En prisnedgang nå vil naturligvis være både friskt og sunt. Vi trenger nye ledere som innser dette både i Kredittilsynet og Norges Bank.

Skjulte priser i GPS-land

I fjor kjøpte jeg min første GPS. For en stedvill mann som meg er det fantastisk å skru GPSen på og se hvor jeg er og hvor jeg skal de få gangene jeg bruker bilen.
Men så viser det seg at det koster 599,- å oppdatere kartet? Dette var det ingen som sa noe om da jeg kjøpte GPS'en. Det står heller ikke noe om dette i de mange annonsene for GPS, hverken i salgsaviser eller i nettbutikker.
Det er vanskelig å se relevante forbrukerpolitiske årsaker til at forhandlerne ikke skal informere om hva årlig oppdatering av kart koster. Men når oppdateringen koster kr 599,- kan man jo tenke seg at de ikke akkurat synes at denne lille opplysningen er kjøpsutløsende.
Saken er klaget inn til Forbrukerombudet. Jeg kommer tilbake med ombudets konklusjon.

Kommunikasjon i Nav-stil

Kommunikasjon i Nav-stil kan være en prøvelse. I forbindelse med en rutinesak fikk jeg i fjor et brev fra Nav som var signert en saksbehandler (ved Nav forvaltning) som det ikke var meningen at jeg skulle kontakte. Hvilken saksbehandler (ved mitt lokale Nav-kontor) jeg skulle kontakte, var imidlertid ikke oppgitt. Det kom også frem at sentralbordet i Nav forvaltning kategorisk ikke oppgir e-postadressene til saksbehandlerne.

Nav-reformen er gjennomført for å tilby "tjenester som er enklere for brukerne og tilpasset deres behov." Men å unnlate å oppgi en e-postadresse og heller vise til et felles e-postmottak er etter min mening tvert imot å tilpasse aktiviteten til Navs behov og ikke til brukerens. Jeg anser praksisen som en forvaltningsmessig betenkelighet.
Ved å begrense brukernes tilgang til enkeltpersoner i offentlig sektor, svekkes kvaliteten på tjenesteyterens service. Desto enklere tilgangen til identifiserte enkeltpersoner er, desto mer ansvar må saksbehandleren ta for kvaliteten på tjenesteytingen. Akkurat som at fastlegereformen gir oss en konkret tjenesteyter å forholde oss til, må Nav i størst mulig grad gjøre det samme. Skjerming av tilgangen til enkeltpersoner i offentlig sektor, leder sjelden til at brukerne får bedre tjenester.
For en måned siden sendte jeg et brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet hvor jeg ber om å få bekreftet at e-postadressen til de 1500 ansatte i Nav forvaltning faktisk ikke er tilgjengelig for publikum, verken via nettsider eller ved forespørsel.
Jeg anbefaler følgende:

1. All korrespondanse fra Nav signeres med navn, telefon og e-postadresse på brukerens (lokale) veileder


2. Referanser til eller signaturer fra høyere forvaltningsnivåer gjøres kun der Nav ønsker og åpner for at brukeren skal kommunisere med høyere forvaltningsnivåer


3. Når en bruker får et personlig signert brev fra Nav forvaltning, oppgis også e-postadressen til den ansatte. Praksisen med å avvise slike forespørsler avvikles.
   

PS. Foto i denne artikkelen er hentet fra Morguefile. Bildet er lånt helt gratis og lovlig og deretter lett justert i Photoshop.