Interessen for å dempe det kommersielle preget på julen ved for eksempel å endre ordningen med halvt skattetrekk på lønnsutbetalinger i desember, er helt marginal. Det eneste partiet som er direkte positive til et forslag om å endre ordningen er Miljøpartiet De Grønne, mens Venstre antyder at de er villige til å vurdere en frivillig ordning både for arbeidsgiver og arbeidstaker.
En frivillig ordning vil absolutt være et fremskritt, siden ordningen har vært lovpålagt siden 1952. Men Norges største partier er ikke akkurat på gli for å realisere dette. Både AP og Frp konstaterer med utvetydig klarhet at denne ordningen har kommet for å bli. Krf har ikke tatt stilling i saken, mens Høyre og Senterpartiet ikke svarte på spørsmålet.
Det mest underholdende svaret kommer fra SV. Partiet begrunner sitt ønske om å bevare ordningen med at ”Å fjerne halv skatt i desember, ville bare ført til en liten reduksjon i skatten resten av året. Å ha halv skatt i desember, er derfor noe SV ikke kommer til å fjerne.” SV legger altså vekt på rent økonomisk-administrative forhold knyttet til ordningen og ikke de sosial- eller forbrukspolitiske. Dette er overraskende fra et relativt lite parti som har råd til å tenke radikalt. Enda mer overraskende er den rendyrkete liberale fortsettelsen av argumentasjonen: ” Hvis man ønsker å ikke bidra til økt materialisme i høytiden, kan man jo gi bort til veldedige organisasjoner det beløpet du vanligvis ville betalt i skatt.” Her parkerer SV statens mulighet til å legge lønns- og forbrukspolitiske føringer og legger det politiske initiativ over på individet. Interessant å høre en slik type argumentasjon fra SV, for dette ville jo absolutt gått hjem også i konservative politiske kretser i Sveits.
Kun to partier viser den nødvendige bevissthet om den aktuelle problemstillingen, altså Miljøpartiet De Grønne og Venstre. Å legge vekt på den beskrevne saken når du går til urnene 14. september er likevel en mager politisk motivasjon. Men du kommer ikke unna at saken faktisk gir en indikasjon om de politiske partienes endringsvilje både i forbindelse med lønnspolitikk, forbrukspolitikk og miljøpolitikk.
En frivillig ordning vil absolutt være et fremskritt, siden ordningen har vært lovpålagt siden 1952. Men Norges største partier er ikke akkurat på gli for å realisere dette. Både AP og Frp konstaterer med utvetydig klarhet at denne ordningen har kommet for å bli. Krf har ikke tatt stilling i saken, mens Høyre og Senterpartiet ikke svarte på spørsmålet.
Det mest underholdende svaret kommer fra SV. Partiet begrunner sitt ønske om å bevare ordningen med at ”Å fjerne halv skatt i desember, ville bare ført til en liten reduksjon i skatten resten av året. Å ha halv skatt i desember, er derfor noe SV ikke kommer til å fjerne.” SV legger altså vekt på rent økonomisk-administrative forhold knyttet til ordningen og ikke de sosial- eller forbrukspolitiske. Dette er overraskende fra et relativt lite parti som har råd til å tenke radikalt. Enda mer overraskende er den rendyrkete liberale fortsettelsen av argumentasjonen: ” Hvis man ønsker å ikke bidra til økt materialisme i høytiden, kan man jo gi bort til veldedige organisasjoner det beløpet du vanligvis ville betalt i skatt.” Her parkerer SV statens mulighet til å legge lønns- og forbrukspolitiske føringer og legger det politiske initiativ over på individet. Interessant å høre en slik type argumentasjon fra SV, for dette ville jo absolutt gått hjem også i konservative politiske kretser i Sveits.
Kun to partier viser den nødvendige bevissthet om den aktuelle problemstillingen, altså Miljøpartiet De Grønne og Venstre. Å legge vekt på den beskrevne saken når du går til urnene 14. september er likevel en mager politisk motivasjon. Men du kommer ikke unna at saken faktisk gir en indikasjon om de politiske partienes endringsvilje både i forbindelse med lønnspolitikk, forbrukspolitikk og miljøpolitikk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar