Forholdet hadde hanglet i mange år, og nå er vi skilt, Aften og jeg. Jeg nyter friheten, for forholdet de siste årene var både anstrengt og uten kjærlighet.
Aftenpostens aftenutgave har vært en del av mine daglige medievaner så lenge jeg kan huske. Her kom mitt første leserinnlegg på trykk da jeg var 16 år. Her kjøpte og solgte jeg brukte varer via Aftentorget. Men nå har jeg sagt opp abonnementet. Ikke fordi avisen har redusert antall ukentlige utgaver, men fordi journalistikken er for dårlig og for lite fokusert og annonsevolumet for høyt.
Dagens forsideoppslag i Aften er symptomatisk for journalistikken. Mens hovedoppslaget ”Ja, vi elsker Oslo”, er totalt visvas, er det som burde være hovedoppslaget skjult i en liten artikkel som inkluderer en skandaløs kommentar fra Frp på side 13. Under tittelen ”Ruter vil ha bort bilene”, skriver Aften at kollektivselskapene vil fjerne privatbiler fra sentrumsgatene for å sikre fremkommelighet for busser og trikker.
Til dette glimrende forslaget svarer Oslos samferdselsbyråd Jøran Kallmyr (Frp) mot slutten av artikkelen at et bilfritt sentrum vil gjøre Oslo til en spøkelsesby. Vel, her har vi en interessant sak fra politisk hold som det er viktig å gå dypere inn i. Her har vi hovedoppslaget! Mens denne viktige miljøsaken er gjemt bort på side 13, får vi heller presentert en forside pluss to helsider om at 93 av 100 er fornøyd med å bo i Oslo. Datakilden er en spørreundersøkelse fra Respons. Med andre ord en skikkelig pseudo event, helt i klasse med den type saker radikale journalister løpende kritiserer PR-bransjen for å presse ressursfattige redaksjoner til å sette på trykk.
Ikke nok med at Aften vier Responsundersøkelsen tre sider, i tillegg får vi en ytterligere og helt meningsløs helside om at de er enda mer stolte av byen sin i Bergen enn i Oslo. Grunnlaget for denne ”Bergensaken” er fem fattige prosentpoeng høyere score enn Oslo i en meningsmåling med 600 spurte. Leserne må bare konstatere at vi serveres klassisk journalistisk slagg.
Mange av artiklene i avisen er naturligvis grei journalistikk. Men Aften har en åpenbar utfordring. Oslo består av over en halv million innbyggere. Hvordan kan man lage en papiravis som er tilstrekkelig relevant for alle? Det finnes ikke noe enkelt svar på dette, og Aften slik den er i dag er etter min mening et tegn på at det rett og slett ikke går. Vi har nemlig ikke noe Oslo-samhold fra Bygdøy til Bøler. En byavis er en god ide, men den er vanskelig å realisere.
Skulle jeg beholdt Aften, måtte avisen ha blitt produsert etter Klassekampens mal. Her får du 32 sider poengtert journalistikk, mye tekst (men også her for mange store foto) og nesten ikke annonser. Men det er klart at en slik avis er vanskelig å selge til den typiske Osloborgeren . Jeg har en begrunnet frykt for at hun er aller mest er opptatt av hvilken bensinstasjon som har lavest literpris og neppe ville ønske å betale for en Klassekampenversjon av Aften.
Dagens utgave av Aften er på 34 pluss 24 sier, totalt 58 avissider, hvorav halvparten, altså 24 sider er reklame. Joda, aviser skal leve de også, men når du leverer 50 prosent reklame, skal det redaksjonelle innholdet i hvert fall være suverent. Det slående med artiklene er for øvrig at foto er viet sjenerøs plass, mens teksten i mange tilfeller blir en slags forvokst bildetekst. Dette er etter min mening ikke spesielt heldig i aviser, hvor teksten bør være i sentrum, så får heller magasinene flomme over av illustrasjoner og fotografier.
Takk for følget, Aften, det har vært mange fine år. Nå har internett overtatt mange av de klassiske anonseområdene for en lokalavis slik som rubrikkannonser og kinoprogram. Vil man følge med på Oslostoffet, kan man enten lese det på NRKs eller Aftenpostens Oslo-sider på nettet. Det er liten tvil om at solnedgangen har startet for Aften. Og solnedganger bør man ikke forsøke å stanse.
Aftenpostens aftenutgave har vært en del av mine daglige medievaner så lenge jeg kan huske. Her kom mitt første leserinnlegg på trykk da jeg var 16 år. Her kjøpte og solgte jeg brukte varer via Aftentorget. Men nå har jeg sagt opp abonnementet. Ikke fordi avisen har redusert antall ukentlige utgaver, men fordi journalistikken er for dårlig og for lite fokusert og annonsevolumet for høyt.
Dagens forsideoppslag i Aften er symptomatisk for journalistikken. Mens hovedoppslaget ”Ja, vi elsker Oslo”, er totalt visvas, er det som burde være hovedoppslaget skjult i en liten artikkel som inkluderer en skandaløs kommentar fra Frp på side 13. Under tittelen ”Ruter vil ha bort bilene”, skriver Aften at kollektivselskapene vil fjerne privatbiler fra sentrumsgatene for å sikre fremkommelighet for busser og trikker.
Til dette glimrende forslaget svarer Oslos samferdselsbyråd Jøran Kallmyr (Frp) mot slutten av artikkelen at et bilfritt sentrum vil gjøre Oslo til en spøkelsesby. Vel, her har vi en interessant sak fra politisk hold som det er viktig å gå dypere inn i. Her har vi hovedoppslaget! Mens denne viktige miljøsaken er gjemt bort på side 13, får vi heller presentert en forside pluss to helsider om at 93 av 100 er fornøyd med å bo i Oslo. Datakilden er en spørreundersøkelse fra Respons. Med andre ord en skikkelig pseudo event, helt i klasse med den type saker radikale journalister løpende kritiserer PR-bransjen for å presse ressursfattige redaksjoner til å sette på trykk.
Ikke nok med at Aften vier Responsundersøkelsen tre sider, i tillegg får vi en ytterligere og helt meningsløs helside om at de er enda mer stolte av byen sin i Bergen enn i Oslo. Grunnlaget for denne ”Bergensaken” er fem fattige prosentpoeng høyere score enn Oslo i en meningsmåling med 600 spurte. Leserne må bare konstatere at vi serveres klassisk journalistisk slagg.
Mange av artiklene i avisen er naturligvis grei journalistikk. Men Aften har en åpenbar utfordring. Oslo består av over en halv million innbyggere. Hvordan kan man lage en papiravis som er tilstrekkelig relevant for alle? Det finnes ikke noe enkelt svar på dette, og Aften slik den er i dag er etter min mening et tegn på at det rett og slett ikke går. Vi har nemlig ikke noe Oslo-samhold fra Bygdøy til Bøler. En byavis er en god ide, men den er vanskelig å realisere.
Skulle jeg beholdt Aften, måtte avisen ha blitt produsert etter Klassekampens mal. Her får du 32 sider poengtert journalistikk, mye tekst (men også her for mange store foto) og nesten ikke annonser. Men det er klart at en slik avis er vanskelig å selge til den typiske Osloborgeren . Jeg har en begrunnet frykt for at hun er aller mest er opptatt av hvilken bensinstasjon som har lavest literpris og neppe ville ønske å betale for en Klassekampenversjon av Aften.
Dagens utgave av Aften er på 34 pluss 24 sier, totalt 58 avissider, hvorav halvparten, altså 24 sider er reklame. Joda, aviser skal leve de også, men når du leverer 50 prosent reklame, skal det redaksjonelle innholdet i hvert fall være suverent. Det slående med artiklene er for øvrig at foto er viet sjenerøs plass, mens teksten i mange tilfeller blir en slags forvokst bildetekst. Dette er etter min mening ikke spesielt heldig i aviser, hvor teksten bør være i sentrum, så får heller magasinene flomme over av illustrasjoner og fotografier.
Takk for følget, Aften, det har vært mange fine år. Nå har internett overtatt mange av de klassiske anonseområdene for en lokalavis slik som rubrikkannonser og kinoprogram. Vil man følge med på Oslostoffet, kan man enten lese det på NRKs eller Aftenpostens Oslo-sider på nettet. Det er liten tvil om at solnedgangen har startet for Aften. Og solnedganger bør man ikke forsøke å stanse.
3 kommentarer:
"Men det er klart at en slik avis er vanskelig å selge til den typiske Osloborgeren . Jeg har en begrunnet frykt for at hun er aller mest er opptatt av hvilken bensinstasjon som har lavest literpris og neppe ville ønske å betale for en Klassekampenversjon av Aften."
Jeg vil gjerne ha en klargjøring av hvorfor de, min herre, velger at den typiske Osloborger er en kvinne, eller en hun som de skriver? Det faktum at denne "hun"visstnok skal være mest opptatt av hvilken bensinstasjon som har lavest literpris, må jeg si jeg anser som direkte useriøst. Jeg må si jeg frykter at det at mediavaktens kloke forfatter velger å fjerne seg fra Aften Aften vil gjøre at han nærmer seg de useriøse kortsluttninger han ønsker å fjerne seg fra, da han ikke lenger har motvekten i forhold til sitt eget skribleri. Jeg håper det er siste gang mediavakten går i felle, ellers er jeg redd jeg må slette bokmerket.
Takk for din kommentar. Typisk Aften-stoff er "Stor test: Dette er den beste rett-hjem-pizzaen" og ikke minst "Mye å spare: Her er bensinen billigst". Derfor valgte jeg dette eksempelet. At jeg skrev "hun" var bare for å krydre språket. Ellers er jeg enig i buy nothing 2010, din hissigpropp :)
berettiget desperasjon, full støtte. Og VÆR SÅ SNILL å utvide overvåkningen av slike pseudohendelser a la "trives i Oslo" i PR-bransjens regi, som får førstesideoppslag i den kritiske presse. Og så kyle det i ansiktet på Christian Borch neste gang han klager over vanskelig det er å være journalist i PR-bransjens tidsalder?
einar
Legg inn en kommentar