Det enorme volumet boligannonser i Aftenposten, genererer omkring 25 kilo papiravfall for hver abonnent per år. Å bruke Aftenposten til å annonsere bolig, er omtrent like presis markedsføring som å henge oppslag på lyktestolper. Hvor lenge skal vanviddet fortsette?
Finn.no har praktisk talt monopol på annonseringen av boliger, og det er helt nødvendig å annonsere på Finn.no for selge en bolig. Å derimot påstå at Aftenposten er nødvendig for å selge en bolig, er latterlig. Det blir som å markedsføre en bolig ved å bruke oppslag på lyktestolpene eller lapper i postkassene. Det kan gi treff, men det er ren hasard å satse kun på Aftenposten fremfor Finn.no.
Det sier seg selv at papirbasert markedsføring i dag er fullstendig underlegen internett på en rekke områder. Dette gjelder kanskje spesielt markedsføring av boliger. Som en eiendomsmegler uttalte da selgeren spurte om de burde annonsere i Aftenposten: - Tror dere at dette er en seniorleilighet, da? Han refererte til at den eneste gruppen som fortsatt kan være en relevant gruppe å nå via Aftenposten er seniorene.
Kort sagt treffer man bare dem som ikke er på nettet via Aftenposten. Men hvor mange boligkjøpere har i dag ikke tilgang på internett? Hvor mange velger å kjøpe en bolig på ved å bla gjennom Aftenposten i stedet for å søke på pris og område på Finn.no? Hvor mange bruker to til fire millioner på impuls etter å ha bladd gjennom boligannonsene i Aftenposten?
Det enorme volumet på boligannonsering i Aftenposten skyldes et lite vakkert samarbeid mellom boligmeglere og salgsavdeling i Aftenposten. Fordi boligmeglerne eksponeres svært tydelig i annonsene, ”kan ikke” boligmeglerne si nei til å annonsere. Da mister de en mulighet til å vise seg for avisleserne. Derfor står de også frem og skryter av sin kjærlighet til Aftenposten.
Men vi forbrukere kan ikke forvente samme kvalitet på Aftenposten når avisens annonsevolum i papirutgaven synker. Hvis avisen kutter ut boligannonsene, må avisen dekke tapet. Hvordan kan dette gjøres?
For det første kan vi konstatere at en rekke aviser ser ut til å klare seg uten å lene seg på et tilsvarende inntektsgrunnlag som det Aftenpostens har gjennom sin meningsløse produksjon av boligannonser. Disse avisene må jobbe hardere for inntektene og prioriterer stoffproduksjonen annerledes. Altså er én mulig løsning for Aftenposten å kutte ned på deler av den journalistiske produksjonen, slik som sport eller utenriks. På begge områder vil det være mulig å erstatte det journalistiske tapet med leveranser fra nyhetsbyråer og/eller utenlandske aviser.
For det andre kan det tenkes at mange abonnenter faktisk vil betale mer for Aftenposten uten boligannonsene. La meg være den første til å rekke hånden i været og si at jeg gladelig betaler 25 prosent høyere abonnentspris hvis jeg kan slippe 25 kilo med meningsløse boligannonser hvert år. Distribusjonen av avisens innhold må med andre ord tilpasses mottakerne behov.
Den tredje løsningen er å krympe avisannonsenes volum til et rimelig nivå. Boligselgere som absolutt vil annonsere i Aftenposten kan nøye seg med å annonsere noen linjer om adresse, prisantydning og Finn-referansenummer. Størrelsen på disse annonsene bør ikke være større enn annonsene for ”hybel til leie”, slik de annonseres i Aften.
Tiden er overmoden for at Aftenposten og boligmeglerne viser fornuft. La oss slippe å trekke kilo på kilo med meningsløst papiravfall inn i huset. Gi oss en avis som viser at dere erkjenner at markedsføring av boliger i dag foregår på internett og ikke i Aftenposten.
Finn.no har praktisk talt monopol på annonseringen av boliger, og det er helt nødvendig å annonsere på Finn.no for selge en bolig. Å derimot påstå at Aftenposten er nødvendig for å selge en bolig, er latterlig. Det blir som å markedsføre en bolig ved å bruke oppslag på lyktestolpene eller lapper i postkassene. Det kan gi treff, men det er ren hasard å satse kun på Aftenposten fremfor Finn.no.
Det sier seg selv at papirbasert markedsføring i dag er fullstendig underlegen internett på en rekke områder. Dette gjelder kanskje spesielt markedsføring av boliger. Som en eiendomsmegler uttalte da selgeren spurte om de burde annonsere i Aftenposten: - Tror dere at dette er en seniorleilighet, da? Han refererte til at den eneste gruppen som fortsatt kan være en relevant gruppe å nå via Aftenposten er seniorene.
Kort sagt treffer man bare dem som ikke er på nettet via Aftenposten. Men hvor mange boligkjøpere har i dag ikke tilgang på internett? Hvor mange velger å kjøpe en bolig på ved å bla gjennom Aftenposten i stedet for å søke på pris og område på Finn.no? Hvor mange bruker to til fire millioner på impuls etter å ha bladd gjennom boligannonsene i Aftenposten?
Det enorme volumet på boligannonsering i Aftenposten skyldes et lite vakkert samarbeid mellom boligmeglere og salgsavdeling i Aftenposten. Fordi boligmeglerne eksponeres svært tydelig i annonsene, ”kan ikke” boligmeglerne si nei til å annonsere. Da mister de en mulighet til å vise seg for avisleserne. Derfor står de også frem og skryter av sin kjærlighet til Aftenposten.
Men vi forbrukere kan ikke forvente samme kvalitet på Aftenposten når avisens annonsevolum i papirutgaven synker. Hvis avisen kutter ut boligannonsene, må avisen dekke tapet. Hvordan kan dette gjøres?
For det første kan vi konstatere at en rekke aviser ser ut til å klare seg uten å lene seg på et tilsvarende inntektsgrunnlag som det Aftenpostens har gjennom sin meningsløse produksjon av boligannonser. Disse avisene må jobbe hardere for inntektene og prioriterer stoffproduksjonen annerledes. Altså er én mulig løsning for Aftenposten å kutte ned på deler av den journalistiske produksjonen, slik som sport eller utenriks. På begge områder vil det være mulig å erstatte det journalistiske tapet med leveranser fra nyhetsbyråer og/eller utenlandske aviser.
For det andre kan det tenkes at mange abonnenter faktisk vil betale mer for Aftenposten uten boligannonsene. La meg være den første til å rekke hånden i været og si at jeg gladelig betaler 25 prosent høyere abonnentspris hvis jeg kan slippe 25 kilo med meningsløse boligannonser hvert år. Distribusjonen av avisens innhold må med andre ord tilpasses mottakerne behov.
Den tredje løsningen er å krympe avisannonsenes volum til et rimelig nivå. Boligselgere som absolutt vil annonsere i Aftenposten kan nøye seg med å annonsere noen linjer om adresse, prisantydning og Finn-referansenummer. Størrelsen på disse annonsene bør ikke være større enn annonsene for ”hybel til leie”, slik de annonseres i Aften.
Tiden er overmoden for at Aftenposten og boligmeglerne viser fornuft. La oss slippe å trekke kilo på kilo med meningsløst papiravfall inn i huset. Gi oss en avis som viser at dere erkjenner at markedsføring av boliger i dag foregår på internett og ikke i Aftenposten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar