"Lise" heter bladet og er et reklameblad for Skanska Bolig. Det kom i postkassen i helgen. På forsiden leker et barn med et gammelt Agfa-kamera. Inni er det seks sider med alt fra bolleoppskrifter til intime erfaringer med pulsklokker. I midten det fire sider med reklame for 21 forskjellige boligprosjekter rundt om i Norge. Jeg merker det nå. Det er like før jeg ikke orker mer vås i postkassene. Det er like før jeg kapitulerer og kleber "ikke uadressert reklame" på postkassen.
Men kjære deg, spør du. Hvorfor har du ikke reservert deg for lengst? Svaret er at den lokale handelsstand gjerne kan reklamere for det de har på tilbud. Jeg er interessert i både hvilke tilbud kjøpmannen har på klementiner og reklame fra andre forretninger i nærmiljøet som ønsker meg velkommen. Men å introdusere meg for Lise, slik som Skanska Bolig gjør, det er så ekstremt lite relevant for meg. Hvem er hun? Hva har hun med mitt liv å gjøre?
I utgangspunkt handler forretningsvirksomhet om å finne den riktige sammenhengen mellom pris og kvalitet. Så ser vi at en del aktører forsøker å appellere til andre deler av hjernen, nærmere bestemt følelsene. Dette er et svært tåkete landskap som særlig kosmetikk og klesprodusentene trives i. Men hvem kjøper en bolig i samme slengen som en deodorant?
Når Skanska Bolig sender ut sin avis "Lise" og bruker åtte sider på å skape en "Lise-stemning" knyttet til Skanska Bolig fremfor å fremheve konkrete bokvaliteter og verdimessige sider boligene, da spiller de høyt. Spillet er først og fremst høyt fordi Skanska satser så mye på ren og skjær tåke at budskapet om at de har boliger til salgs rett og slett kan forsvinne.
Spillet er også høyt fordi enkelte kunder kan tenke slik som meg, at sammenhengen mellom pris og kvalitet ikke er så sterk ved disse boligene at de lar seg selge gjennom konvensjonelle kanaler. Skanska er muligens i ferd med å bli desperate. De blir så desperate at de lager et blad som heter "Lise". Et blad få eller ingen forstår. (Går du til Skanskas nettside får du for øvrig heller ingen hjelp til å bli avklare hvorfor Skanska Boligs siste blad er kalt Lise og handler om blant annet boller og pulsklokker.)
På nest siste sider sklir Lise-bladet ut i det helt absurde. Der kommer diktet Boligdrømmer. "Å bo er å pynte til jul. Å bo er å skape et hjem. Å bo er Skanska", lirer poetene i Skanska Bolig skamløst av seg. Men vi lar oss ikke lure. Vi vet at Skanskas boligdrøm ikke er å "se sin elskede sove", som det heter tidligere i diktet. Skanskas drøm er at bladet Lise får meg til å slippe fornuften og la følelsene styre min neste bevegelse på boligmarkedet. Jeg skal føle meg inn i Lise verden og la millionene rulle inn på entreprenørens konto.
Når salget av boliger går trått, vil Skanska gjerne at jeg skal bli kjent med Lise. Men vi kunder tenker ofte annerledes. Vi skjønner ikke hva Lise har med vårt boligkjøp å gjøre. Hvis salget av boliger går trått, er svaret mitt til Skanska mye enklere enn å satse på å fortelle alt om livet til Lise. Svaret er kort: Sett ned prisen.
Men kjære deg, spør du. Hvorfor har du ikke reservert deg for lengst? Svaret er at den lokale handelsstand gjerne kan reklamere for det de har på tilbud. Jeg er interessert i både hvilke tilbud kjøpmannen har på klementiner og reklame fra andre forretninger i nærmiljøet som ønsker meg velkommen. Men å introdusere meg for Lise, slik som Skanska Bolig gjør, det er så ekstremt lite relevant for meg. Hvem er hun? Hva har hun med mitt liv å gjøre?
I utgangspunkt handler forretningsvirksomhet om å finne den riktige sammenhengen mellom pris og kvalitet. Så ser vi at en del aktører forsøker å appellere til andre deler av hjernen, nærmere bestemt følelsene. Dette er et svært tåkete landskap som særlig kosmetikk og klesprodusentene trives i. Men hvem kjøper en bolig i samme slengen som en deodorant?
Når Skanska Bolig sender ut sin avis "Lise" og bruker åtte sider på å skape en "Lise-stemning" knyttet til Skanska Bolig fremfor å fremheve konkrete bokvaliteter og verdimessige sider boligene, da spiller de høyt. Spillet er først og fremst høyt fordi Skanska satser så mye på ren og skjær tåke at budskapet om at de har boliger til salgs rett og slett kan forsvinne.
Spillet er også høyt fordi enkelte kunder kan tenke slik som meg, at sammenhengen mellom pris og kvalitet ikke er så sterk ved disse boligene at de lar seg selge gjennom konvensjonelle kanaler. Skanska er muligens i ferd med å bli desperate. De blir så desperate at de lager et blad som heter "Lise". Et blad få eller ingen forstår. (Går du til Skanskas nettside får du for øvrig heller ingen hjelp til å bli avklare hvorfor Skanska Boligs siste blad er kalt Lise og handler om blant annet boller og pulsklokker.)
På nest siste sider sklir Lise-bladet ut i det helt absurde. Der kommer diktet Boligdrømmer. "Å bo er å pynte til jul. Å bo er å skape et hjem. Å bo er Skanska", lirer poetene i Skanska Bolig skamløst av seg. Men vi lar oss ikke lure. Vi vet at Skanskas boligdrøm ikke er å "se sin elskede sove", som det heter tidligere i diktet. Skanskas drøm er at bladet Lise får meg til å slippe fornuften og la følelsene styre min neste bevegelse på boligmarkedet. Jeg skal føle meg inn i Lise verden og la millionene rulle inn på entreprenørens konto.
Når salget av boliger går trått, vil Skanska gjerne at jeg skal bli kjent med Lise. Men vi kunder tenker ofte annerledes. Vi skjønner ikke hva Lise har med vårt boligkjøp å gjøre. Hvis salget av boliger går trått, er svaret mitt til Skanska mye enklere enn å satse på å fortelle alt om livet til Lise. Svaret er kort: Sett ned prisen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar