Boligprisene: Noe er råttent

Økonominorge jublet i februar fordi boligprisene steg sammenlignet med måneden før. Mens store grupper mennesker blir presset ut av områder de gjerne vil bo i på grunn rabiate boligpriser, synes den dominerende opinionen å være at det er bra for alle i Norge at boligprisene stiger videre.
Boligprisene i Norge har steget kontinuerlig i 16 år. I fjor kom et tilbakeslag, men i de første månedene av 2009 maser Norges Eiendomsmeglerforbund seg uansett til en prisoppgang. For prisene øker fra måned til måned, selv om de er lavere enn til samme pris enn i fjor.
At Norges Eiendomsmeglerforbund er opptatt av å påstå at boligprisene stiger, er selvsagt. Medlemmene deres tjener penger på at prisene er høye, og de tjener mer desto høyere prisene er. Men hva med de aller fleste andre? Jo, vi lider under høye og stigende boligpriser med mindre vi arver en bygård og selger unna og blir multimillionærer.
La oss være enige om ett forhold: Dagens ekstremt høye boligpriser er en tung byrde, spesielt for enslige, ungdom og småbarnsfamilier. Det tapper dem for handlingsrom både i forhold til hvor de skal bo og hvor mye de må arbeide for å betjene lån.
Men likevel kommer denne typen uttalelser fra Kredittilsynet: "Norges Banks rentenedsettelser ser ut til å foreløpig ha stoppet nedgangen i boligprisene. Det er gledelig fordi nedgangen skapte risiko for mange som hadde høy gjeld."
Javel, de som har lånt langt over evne kan altså nyte godt av myndighetenes omsorg. Men er denne gruppen viktigere enn alle dem som ønsker å komme inn på boligmarkedet men ikke har noen mulighet til å klare det? Skal myndighetene helt uproblematisk ta parti for risikokapitalen?
På forespørsel til Norges Bank om de oppfatter det som sin oppgave å sørge for vedvarende prisstigning i boligmarkedet, svarer de meg følgende: "Norges Banks oppgaver er ikke direkte knyttet opp mot prisutviklingen i boligmarkedet, men utviklingen i boligprisene blir også sett på sammen med andre indikatorer når Norges Bank vurderer den økonomiske utviklingen. I forskrift om Norges Bank står det bl.a. at Norges Bank skal fremme prisstabilitet gjennom pengepolitikken."
Så ikke nok med at risikokapitalen har Kredittilsynet med på laget. Også Norges Bank vil legge seg i selen for at prisene skal være stabile, noe som i praksis betyr at de skal stige videre. For prisene kan umulig flate ut i et uregulert marked uansett hvor hyggelig det kunne vært for Norges Bank. Enten går prisene opp, eller så går de ned. En stabil utvikling er derfor at prisene fortsetter oppover. Det er altså i Norges Banks interesse at boligprisene stiger videre. Sjokkerende, men sant.
Hvordan kan det forstående stortingsvalget foregå uten at de politiske partiene setter dette viktige spørsmålet på dagsorden. Hvorfor skal et ungt par med barn stemme på et parti som faktisk ønsker at statlige verktøy som Kredittilsynet og Norges Bank skal stå på for at boligprisene skal stige videre?
Direktøren i Kredittilsynet fortsetter med å si at det er "for tidlig å friskmelde boligmarkedet nå". Da har vi altså offisielt erklært at dagens ekstremt høye boligpriser er friske. Dette må bety at prisene for 16 år siden var syke. Da kostet en treroms på Tåsen en halv million. I dag koster samme leilighet 2,5 millioner, altså fem ganger så mye. En prisnedgang nå vil naturligvis være både friskt og sunt. Vi trenger nye ledere som innser dette både i Kredittilsynet og Norges Bank.